< Salmenes 18 >
1 Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
in finem puero Domini David quae locutus est Domino verba cantici huius in die qua eripuit eum Dominus de manu omnium inimicorum eius et de manu Saul et dixit diligam te Domine fortitudo mea
2 Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
Dominus firmamentum meum et refugium meum et liberator meus Deus meus adiutor meus et sperabo in eum protector meus et cornu salutis meae et susceptor meus
3 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
laudans invocabo Dominum et ab inimicis meis salvus ero
4 Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
circumdederunt me dolores mortis et torrentes iniquitatis conturbaverunt me
5 Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. (Sheol )
dolores inferni circumdederunt me praeoccupaverunt me laquei mortis (Sheol )
6 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
cum tribularer invocavi Dominum et ad Deum meum clamavi exaudivit de templo sancto suo vocem meam et clamor meus in conspectu eius introibit in aures eius
7 Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
et commota est et contremuit terra et fundamenta montium conturbata sunt et commota sunt quoniam iratus est eis
8 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
ascendit fumus in ira eius et ignis a facie eius exarsit carbones succensi sunt ab eo
9 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
inclinavit caelos et descendit et caligo sub pedibus eius
10 Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
et ascendit super cherubin et volavit volavit super pinnas ventorum
11 Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
et posuit tenebras latibulum suum in circuitu eius tabernaculum eius tenebrosa aqua in nubibus aeris
12 Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
prae fulgore in conspectu eius nubes eius; transierunt grando et carbones ignis
13 Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
et intonuit de caelo Dominus et Altissimus dedit vocem suam grando et carbones ignis;
14 Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.
et misit sagittas et dissipavit eos et fulgora multiplicavit et conturbavit eos
15 Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
et apparuerunt fontes aquarum et revelata sunt fundamenta orbis terrarum ab increpatione tua Domine ab inspiratione spiritus irae tuae
16 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
misit de summo et accepit me adsumpsit me de aquis multis
17 Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
eripiet me de inimicis meis fortissimis et ab his qui oderunt me quoniam confirmati sunt super me
18 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
praevenerunt me in die adflictionis meae et factus est Dominus protector meus
19 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
et eduxit me in latitudinem salvum me faciet quoniam voluit me
20 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
et retribuet mihi Dominus secundum iustitiam meam et secundum puritatem manuum mearum retribuet mihi
21 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
quia custodivi vias Domini nec impie gessi a Deo meo
22 For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
quoniam omnia iudicia eius in conspectu meo sunt et iustitias eius non reppuli a me
23 Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
et ero inmaculatus cum eo et observabo ab iniquitate mea
24 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
et retribuet mihi Dominus secundum iustitiam meam et secundum puritatem manuum mearum in conspectu oculorum eius
25 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
cum sancto sanctus eris et cum viro innocente innocens eris
26 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
et cum electo electus eris et cum perverso perverteris
27 For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
quoniam tu populum humilem salvum facies et oculos superborum humiliabis
28 For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
quoniam tu inluminas lucernam meam Domine Deus meus inluminas tenebras meas
29 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
quoniam in te eripiar a temptatione et in Deo meo transgrediar murum
30 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
Deus meus inpolluta via eius eloquia Domini igne examinata protector est omnium sperantium in eum
31 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
quoniam quis deus praeter Dominum et quis deus praeter Deum nostrum
32 Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
Deus qui praecingit me virtute et posuit inmaculatam viam meam
33 som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
qui perfecit pedes meos tamquam cervorum et super excelsa statuens me
34 som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
qui doces manus meas in proelium et posuisti arcum aereum brachia mea
35 Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
et dedisti mihi protectionem salutis tuae et dextera tua suscepit me et disciplina tua correxit me in finem et disciplina tua ipsa me docebit
36 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
dilatasti gressus meos subtus me et non sunt infirmata vestigia mea
37 Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
persequar inimicos meos et conprehendam illos et non convertar donec deficiant
38 Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
confringam illos nec poterunt stare cadent subtus pedes meos
39 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
et praecinxisti me virtute ad bellum subplantasti insurgentes in me subtus me
40 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
et inimicos meos dedisti mihi dorsum et odientes me disperdisti
41 De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
clamaverunt nec erat qui salvos faceret ad Dominum nec exaudivit eos
42 Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
et comminuam illos ut pulverem ante faciem venti ut lutum platearum delebo eos
43 Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
eripe me de contradictionibus populi constitues me in caput gentium
44 Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
populus quem non cognovi servivit mihi in auditu auris oboedivit mihi
45 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
filii alieni mentiti sunt mihi filii alieni inveterati sunt et claudicaverunt a semitis suis
46 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
vivit Dominus et benedictus Deus meus et exaltetur Deus salutis meae
47 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
Deus qui dat vindictas mihi et subdidit populos sub me liberator meus de gentibus iracundis
48 som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
et ab insurgentibus in me exaltabis me a viro iniquo eripies me
49 Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
propterea confitebor tibi in nationibus Domine et psalmum dicam nomini tuo
50 Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
magnificans salutes regis eius et faciens misericordiam christo suo David et semini eius usque in saeculum