< Salmenes 18 >
1 Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
Pour le chef musicien. Par David, serviteur de Yahvé, qui adressa à Yahvé les paroles de ce chant, le jour où Yahvé le délivra de la main de tous ses ennemis et de la main de Saül. Il dit, Je t'aime, Yahvé, ma force.
2 Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
Yahvé est mon rocher, ma forteresse et mon libérateur; mon Dieu, mon rocher, en qui je trouve refuge; mon bouclier, et la corne de mon salut, ma haute tour.
3 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
J'invoque Yahvé, qui est digne d'être loué; et je suis sauvé de mes ennemis.
4 Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
Les cordes de la mort m'ont entouré. Les flots de l'impiété m'ont fait peur.
5 Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. (Sheol )
Les cordes du séjour des morts m'entouraient. Les pièges de la mort se sont abattus sur moi. (Sheol )
6 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
Dans ma détresse, j'ai invoqué Yahvé, et j'ai crié à mon Dieu. Il a entendu ma voix hors de sa tempe. Mon cri devant lui est parvenu à ses oreilles.
7 Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
Alors la terre trembla et s'ébranla. Les fondements des montagnes ont aussi tremblé et ont été ébranlés, parce qu'il était en colère.
8 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
De la fumée sortait de ses narines. Un feu dévorant est sorti de sa bouche. Des charbons ont été allumés par elle.
9 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
Il a aussi incliné les cieux, et il est descendu. Une obscurité épaisse était sous ses pieds.
10 Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
Il était monté sur un chérubin, et il volait. Oui, il a plané sur les ailes du vent.
11 Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
Il a fait des ténèbres sa cachette, de son pavillon son entourage, l'obscurité des eaux, les nuages épais des cieux.
12 Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
A la clarté qui le précède, les nuages épais ont disparu, des grêlons et des charbons ardents.
13 Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
Yahvé tonna aussi dans le ciel. Le Très-Haut a fait entendre sa voix: des grêlons et des charbons ardents.
14 Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.
Il envoya ses flèches, et les dispersa. Il les a mis en déroute avec de grands éclairs.
15 Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
Alors les canaux d'eaux apparurent. Les fondations du monde ont été mises à nu par ta réprimande, Yahvé, au souffle de l'haleine de vos narines.
16 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
Il a envoyé d'en haut. Il m'a pris. Il m'a tiré de nombreuses eaux.
17 Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
Il m'a délivré de mon ennemi puissant, de ceux qui me haïssaient, car ils étaient trop puissants pour moi.
18 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
Ils sont venus sur moi au jour de ma calamité, mais Yahvé était mon soutien.
19 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
Il m'a aussi fait sortir dans un grand lieu. Il m'a délivré, car il s'est réjoui de moi.
20 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
L'Éternel m'a récompensé selon ma justice. Selon la pureté de mes mains, il m'a récompensé.
21 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
Car j'ai gardé les voies de l'Éternel, et je ne me suis pas éloigné de mon Dieu par méchanceté.
22 For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
Car toutes ses ordonnances étaient devant moi. Je n'ai pas écarté ses statuts de moi.
23 Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
J'étais aussi irréprochable avec lui. Je me suis gardé de mon iniquité.
24 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
C'est pourquoi Yahvé m'a récompensé selon ma justice, selon la propreté de mes mains à sa vue.
25 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
Avec les miséricordieux, tu te montreras miséricordieux. Avec l'homme parfait, vous vous montrerez parfaite.
26 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
Avec les purs, tu te montreras pur. Avec les tordus, vous vous montrerez astucieux.
27 For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
Car tu sauveras le peuple affligé, mais les yeux arrogants, tu les feras tomber.
28 For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
Car c'est toi qui allumeras ma lampe, Yahvé. Mon Dieu va éclairer mes ténèbres.
29 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
Car c'est par toi que j'avance dans une troupe. Par mon Dieu, je saute par-dessus un mur.
30 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
Quant à Dieu, sa voie est parfaite. La parole de Yahvé est éprouvée. Il est un bouclier pour tous ceux qui se réfugient en lui.
31 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
Car qui est Dieu, sinon Yahvé? Qui est un rocher, en dehors de notre Dieu,
32 Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
le Dieu qui m'arme de force, et rend mon chemin parfait?
33 som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
Il rend mes pieds semblables à des pieds de cerf, et me place sur mes hauts lieux.
34 som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
Il apprend à mes mains à faire la guerre, pour que mes bras fassent un arc de bronze.
35 Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
Tu m'as aussi donné le bouclier de ton salut. Ta main droite me soutient. Votre gentillesse m'a rendu grand.
36 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Tu as élargi mes pas sous moi, Mes pieds n'ont pas glissé.
37 Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
Je poursuivrai mes ennemis, et je les vaincrai. Je ne me détournerai pas tant qu'ils ne seront pas consommés.
38 Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
Je les transpercerai, et ils ne pourront plus se relever. Ils tomberont sous mes pieds.
39 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
Car tu m'as armé de force pour le combat. Tu as soumis à moi ceux qui s'élevaient contre moi.
40 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
Tu as aussi fait en sorte que mes ennemis me tournent le dos, afin d'exterminer ceux qui me haïssent.
41 De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
Ils ont crié, mais il n'y avait personne pour les sauver; même à Yahvé, mais il ne leur a pas répondu.
42 Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
Puis je les ai écrasés comme la poussière devant le vent. Je les ai rejetés comme la boue des rues.
43 Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
Tu m'as délivré de la convoitise du peuple. Tu as fait de moi le chef des nations. Un peuple que je n'ai pas connu me servira.
44 Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
Dès qu'ils entendront parler de moi, ils m'obéiront. Les étrangers se soumettront à moi.
45 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
Les étrangers disparaîtront, et sortiront en tremblant de leurs forteresses.
46 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
Yahvé est vivant! Béni soit mon rocher. Exalté soit le Dieu de mon salut,
47 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
même le Dieu qui exécute la vengeance pour moi, et soumet les peuples sous mes ordres.
48 som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
Il me sauve de mes ennemis. Oui, tu m'élèves au-dessus de ceux qui s'élèvent contre moi. Tu me délivres de l'homme violent.
49 Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
C'est pourquoi je te louerai, Yahvé, parmi les nations, et chanteront les louanges de ton nom.
50 Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
Il accorde une grande délivrance à son roi, et fait preuve de bonté envers ses oints, à David et à sa descendance, pour toujours.