Salmenes 18
1 Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
I love thee, O LORD, my strength!
2 Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
Jehovah is my rock, my fortress, and my deliverer; My God, my strength, in whom I trust; My shield, my strong defence, and my high tower.
3 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
I called upon the LORD, who is worthy to be praised, And was delivered from my enemies.
4 Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
The snares of death encompassed me; The floods of destruction filled me with dismay;
The snares of the underworld surrounded me, And the nets of death seized upon me. (Sheol h7585)
6 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
In my distress I called upon the LORD, And cried unto my God; He heard my voice from his palace, And my cry came before him into his ears.
7 Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
Then the earth quaked and trembled; The foundations of the mountains rocked and were shaken, Because his wrath was kindled.
8 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
A smoke went up from his nostrils, And fire from his mouth devoured; Burning coals shot forth from him.
9 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
He bowed the heavens, and came down; And darkness was under his feet;
10 Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
And he rode upon a cherub, and did fly; Yea, he did fly upon the wings of the wind.
11 Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
And he made darkness his covering; His pavilion round about him was dark waters and thick clouds of the skies.
12 Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
At the brightness before him, his thick clouds passed away; Then came hailstones and coals of fire.
13 Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
The LORD also thundered from heaven, And the Most High uttered his voice, Amid hailstones and coals of fire.
14 Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.
He sent forth his arrows, and scattered them; Continual lightnings, and discomfited them.
15 Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
Then the channels of the deep were seen, And the foundations of the earth were laid bare At thy rebuke, O LORD! At the blast of the breath of thy nostrils.
16 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
He stretched forth his hand from above; he took me, And drew me out of deep waters.
17 Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
He delivered me from my strong enemy; From my adversaries, who were too powerful for me.
18 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
They fell upon me in the day of my calamity; But the LORD was my stay.
19 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
He brought me forth into a large place; He delivered me, because he delighted in me.
20 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
The LORD hath rewarded me according to my righteous; According to the cleanness of my hands hath he recompensed me.
21 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
For I have kept the ways of the LORD, And have not wickedly departed from my God.
22 For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
For all his laws were in my sight; I did not put away his statutes from me.
23 Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
I was upright before him, And kept myself from iniquity.
24 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
Therefore hath the LORD rewarded me according to my righteousness, According to the cleanness of my hands before his eyes.
25 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
To the merciful thou showest thyself merciful; To the upright thou showest thyself upright;
26 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
To the pure thou showest thyself pure, And to the perverse thou showest thyself perverse.
27 For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
For thou savest the afflicted people, But the haughty countenance thou bringest down.
28 For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
Thou causest my lamp to shine; Jehovah, my God, enlighteneth my darkness.
29 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
For through thee I have broken through troops; Through my God I have leaped over walls.
30 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
The ways of God are just and true; His word is pure, tried in the fire; He is a shield to all who put their trust in him.
31 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
Who, then, is God, save Jehovah? And who is a rock, save our God?
32 Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
It is God that girded me with strength, And made my way plain.
33 som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
He made my feet like the hind's, And set me in my high places;
34 som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
He taught my hands to war, So that my arm bent the bow of brass.
35 Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
Thou gavest me the shield of thy protection; Thy right hand held me up, And thy goodness made me great.
36 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Thou didst make a wide path for my steps, So that my feet did not stumble.
37 Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
I pursued my enemies and overtook them, And turned not back till I had destroyed them.
38 Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
I smote them, so that they could not rise; They fell under my feet.
39 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
Thou didst gird me with strength for the battle; Thou didst cast down my adversaries under me.
40 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
Thou didst cause my enemies to turn their backs, So that I destroyed them that hated me.
41 De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
They cried, but there was none to help; To Jehovah, but he answered them not.
42 Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
I beat them small, like dust before the wind; I cast them out as the dirt of the streets.
43 Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
Thou hast delivered me from the assaults of the nations; Thou hast made me the head of the kingdoms. Nations whom I knew not serve me;
44 Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
They who have only heard of me obey me; Yea, men of a strange land submit themselves to me;
45 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
Men of a strange land fade away, like a leaf, And come trembling from their strongholds.
46 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
Jehovah is the living God; blessed be my rock; Exalted be the God of my salvation!
47 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
It is God who hath given me vengeance, And subdued the nations under me;
48 som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
He delivered me from my enemies; Yea, thou hast lifted me up above my adversaries; Thou hast saved me from the violent man!
49 Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
Therefore I will give thanks to thee, O LORD! among the nations, And sing praises to thy name.
50 Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
Great deliverance giveth he to his king, And showeth mercy to his anointed, —To David and to his posterity for ever.
