Salmenes 18
1 Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
“To the chief musician, by the servant of the Lord, by David, who spoke unto the Lord the words of this song on the day that the Lord had delivered him out of the power of all his enemies, and from the hand of Saul; And he said,” I ever love thee, O Lord, my strength.
2 Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
The Lord is my rock, and my fortress, and my deliverer; my God, my rock, in whom I trust; my shield, and the horn of my salvation, and my high tower.
3 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
Praised, I cried, be the Lord, and from my enemies was I saved.
4 Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
The bonds of death encompassed me, and the floods of destruction made me afraid.
The bonds of hell encircled me: the snares of death seized on me. (Sheol h7585)
6 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
[When] in my distress I called upon the Lord, and unto my God I cried: he heard from his temple my voice, and my complaint came before him, even into his ears.
7 Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
Then shook and trembled the earth; and the foundations of the mountains were moved; and they were shaken, because he was wroth.
8 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
Smoke went up in his anger and consuming fire out of his mouth: coals flamed forth from him.
9 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
And he bent the heavens, and came down: and thick darkness was under his feet:
10 Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
And he rode upon a cherub, and flew along, and he flitted by upon the wings of the wind.
11 Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
He made darkness his hiding-place, round about him as his pavilion, dark waters, thick clouds of the skies.
12 Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
From the brightness before him his thick clouds passed away, [with] hail-stones and coals of fire.
13 Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
And the Lord thundered in the heavens, and the Most High uttered forth his voice, [with] hail-stones and coals of fire.
14 Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.
And he sent out his arrows, and scattered them; and he shot forth lightnings, and discomfited them.
15 Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
And then were seen the channels of the waters, and there were laid open the foundations of the world, through thy rebuke, O Lord, through the blast of the breath of thy nostrils.
16 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
He stretched out from above [his hand], he took me; he drew me out from mighty waters.
17 Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
He delivered me from my enemy, the strong, and from those that hated me, when they were too mighty for me.
18 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
They overcame me on the day of my calamity; but the Lord became my stay.
19 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
And he brought me forth into a large space; he delivered me, because he had delight in me.
20 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
The Lord rewarded me according to my righteousness; according to the purity of my hands did he recompense me.
21 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
For I have kept the ways of the Lord, and have not wickedly departed from my God.
22 For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
For all his ordinances were before me, and his statutes had I not put away from me.
23 Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
I was also upright with him, and I guarded myself against my iniquity.
24 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
Therefore did the Lord recompense me according to my righteousness, according to the purity of my hands before his eyes.
25 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
With the kind thou wilt show thyself kind; with the upright man thou wilt show thyself upright;
26 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
With the pure thou wilt show thyself pure; and with the perverse thou wilt wage a contest.
27 For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
For thou wilt indeed save the afflicted people; but haughty eyes wilt thou bring down.
28 For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
For thou wilt cause my light to shine: the Lord my God will enlighten my darkness.
29 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
For [aided] by thee I run through a troop; and [helped] by my God I leap over a wall.
30 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
As for God, —his way is perfect; the word of the Lord is tried: he is a shield to all those that trust in him.
31 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
For who is God save the Lord? or who is a rock beside our God?
32 Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
He is the God that girdeth me with strength, and rendereth my way unobstructed.
33 som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
He maketh my feet like those of the hinds, and upon my high-places he causeth me to stand.
34 som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
He teacheth my hands for the war, so that a brazen bow is bent by my arms.
35 Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
And thou gavest me the shield of thy salvation, and thy right hand supported me: and thy meekness hath made me great.
36 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Thou enlargest my steps under me, so that my joints do not slip.
37 Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
I pursue my enemies, and overtake them; and I return not again till I have made an end of them.
38 Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
I crush them that they are not able to rise: they fall under my feet.
39 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
For thou hast girded me with strength for the war: thou subduest my opponents under me.
40 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
And my enemies thou causest to turn their back to me; and those that hate me, —that I may destroy them.
41 De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
They cry, but there is none to help; unto the Lord, —but he answereth them not.
42 Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
And I beat them small as the dust before the wind: like the dirt in the streets do I cast them out.
43 Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
Thou deliverest me from the contests of the people; thou appointest me to be the head of nations: a people that I know not shall serve me.
44 Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
As soon as their ear heareth they shall be obedient to me: the children of the stranger shall utter flattery unto me.
45 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
The children of the stranger shall fade away, and come forth trembling out of their close places.
46 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
The Lord liveth, and blessed be my Rock; and exalted be the God of my salvation;
47 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
The God that granteth me vengeance, and subdueth nations under me;
48 som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
That delivereth me from my enemies: also above my opponents thou liftest me up; thou deliverest me from the man of violence.
49 Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
Therefore will I give thanks unto thee among the nations, O Lord, and unto thy name will I sing praises, —
50 Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
[To him] that maketh great the salvation of his king, and who sheweth kindness to his anointed, to David, and to his seed for ever.
