Salmenes 18
1 Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
I will love thee, O Yhwh, my strength.
2 Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
Yhwh is my rock, and my fortress, and my deliverer; my God, my strength, in whom I will trust; my buckler, and the horn of my salvation, and my high tower.
3 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
I will call upon Yhwh, who is worthy to be praised: so shall I be saved from mine enemies.
4 Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
The sorrows of death compassed me, and the floods of ungodly men made me afraid.
The sorrows of hell compassed me about: the snares of death prevented me. (Sheol h7585)
6 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
In my distress I called upon Yhwh, and cried unto my God: he heard my voice out of his temple, and my cry came before him, even into his ears.
7 Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
Then the earth shook and trembled; the foundations also of the hills moved and were shaken, because he was wroth.
8 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
There went up a smoke out of his nostrils, and fire out of his mouth devoured: coals were kindled by it.
9 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
He bowed the heavens also, and came down: and darkness was under his feet.
10 Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
And he rode upon a cherub, and did fly: yea, he did fly upon the wings of the wind.
11 Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
He made darkness his secret place; his pavilion round about him were dark waters and thick clouds of the skies.
12 Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
At the brightness that was before him his thick clouds passed, hail stones and coals of fire.
13 Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
Yhwh also thundered in the heavens, and the Highest gave his voice; hail stones and coals of fire.
14 Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.
Yea, he sent out his arrows, and scattered them; and he shot out lightnings, and discomfited them.
15 Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
Then the channels of waters were seen, and the foundations of the world were discovered at thy rebuke, O Yhwh, at the blast of the breath of thy nostrils.
16 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
He sent from above, he took me, he drew me out of many waters.
17 Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
He delivered me from my strong enemy, and from them which hated me: for they were too strong for me.
18 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
They prevented me in the day of my calamity: But Yhwh was my stay.
19 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
He brought me forth also into a large place; he delivered me, because he delighted in me.
20 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
Yhwh rewarded me according to my righteousness; according to the cleanness of my hands hath he recompensed me.
21 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
For I have kept the ways of Yhwh, and have not wickedly departed from my God.
22 For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
For all his judgments were before me, and I did not put away his statutes from me.
23 Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
I was also upright before him, and I kept myself from mine iniquity.
24 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
Therefore hath Yhwh recompensed me according to my righteousness, according to the cleanness of my hands in his eyesight.
25 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
With the merciful thou wilt shew thyself merciful; with an upright man thou wilt shew thyself upright;
26 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
With the pure thou wilt shew thyself pure; and with the perverse thou wilt shew thyself contrary.
27 For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
For thou wilt save the afflicted people; but wilt bring down high looks.
28 For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
For thou wilt light my candle: Yhwh my God will enlighten my darkness.
29 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
For by thee I have run through a troop; and by my God have I leaped over a wall.
30 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
As for God, his way is perfect: the word of Yhwh is tried: he is a buckler to all those that trust in him.
31 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
For who is God save Yhwh? or who is a rock save our God?
32 Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
It is God that girdeth me with strength, and maketh my way perfect.
33 som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
He maketh my feet like hinds’ feet, and setteth me upon my high places.
34 som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
He teacheth my hands to war, so that a bow of steel is broken by mine arms.
35 Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
Thou hast also given me the shield of thy salvation: and thy right hand hath holden me up, and thy gentleness hath made me great.
36 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Thou hast enlarged my steps under me, that my feet did not slip.
37 Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
I have pursued mine enemies, and overtaken them: neither did I turn again till they were consumed.
38 Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
I have wounded them that they were not able to rise: they are fallen under my feet.
39 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
For thou hast girded me with strength unto the battle: thou hast subdued under me those that rose up against me.
40 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
Thou hast also given me the necks of mine enemies; that I might destroy them that hate me.
41 De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
They cried, but there was none to save them: even unto Yhwh, but he answered them not.
42 Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
Then did I beat them small as the dust before the wind: I did cast them out as the dirt in the streets.
43 Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
Thou hast delivered me from the strivings of the people; and thou hast made me the head of the heathen: a people whom I have not known shall serve me.
44 Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
As soon as they hear of me, they shall obey me: the strangers shall submit themselves unto me.
45 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
The strangers shall fade away, and be afraid out of their close places.
46 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
Yhwh liveth; and blessed be my rock; and let the God of my salvation be exalted.
47 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
It is God that avengeth me, and subdueth the people under me.
48 som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
He delivereth me from mine enemies: yea, thou liftest me up above those that rise up against me: thou hast delivered me from the violent man.
49 Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
Therefore will I give thanks unto thee, O Yhwh, among the heathen, and sing praises unto thy name.
50 Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
Great deliverance giveth he to his king; and sheweth mercy to his anointed, to David, and to his seed for evermore.
