< Salmenes 18 >

1 Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
For the Leader. A Psalm of David the servant of the LORD, who spoke unto the LORD the words of this song in the day that the LORD delivered him from the hand of all his enemies, and from the hand of Saul; And he said: I love thee, O LORD, my strength.
2 Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
The LORD is my rock, and my fortress, and my deliverer; my God, my rock, in Him I take refuge; my shield, and my horn of salvation, my high tower.
3 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
Praised, I cry, is the LORD, and I am saved from mine enemies.
4 Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
The cords of Death compassed me, and the floods of Belial assailed me.
5 Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. (Sheol h7585)
The cords of Sheol surrounded me; the snares of Death confronted me. (Sheol h7585)
6 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
In my distress I called upon the LORD, and cried unto my God; out of His temple He heard my voice, and my cry came before Him unto His ears.
7 Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
Then the earth did shake and quake, the foundations also of the mountains did tremble; they were shaken, because He was wroth.
8 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
Smoke arose up in His nostrils, and fire out of His mouth did devour; coals flamed forth from Him.
9 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
He bowed the heavens also, and came down; and thick darkness was under His feet.
10 Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
And He rode upon a cherub, and did fly; yea, He did swoop down upon the wings of the wind.
11 Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
He made darkness His hiding-place, His pavilion round about Him; darkness of waters, thick clouds of the skies.
12 Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
At the brightness before Him, there passed through His thick clouds hailstones and coals of fire.
13 Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
The LORD also thundered in the heavens, and the Most High gave forth His voice; hailstones and coals of fire.
14 Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.
And He sent out His arrows, and scattered them; and He shot forth lightnings, and discomfited them.
15 Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
And the channels of waters appeared, and the foundations of the world were laid bare, at Thy rebuke, O LORD, at the blast of the breath of Thy nostrils.
16 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
He sent from on high, He took me; He drew me out of many waters.
17 Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
He delivered me from mine enemy most strong, and from them that hated me, for they were too mighty for me.
18 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
They confronted me in the day of my calamity; but the LORD was a stay unto me.
19 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
He brought me forth also into a large place; He delivered me, because He delighted in me.
20 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
The LORD rewarded me according to my righteousness; according to the cleanness of my hands hath He recompensed me.
21 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
For I have kept the ways of the LORD, and have not wickedly departed from my God.
22 For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
For all His ordinances were before me, and I put not away His statutes from me.
23 Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
And I was single-hearted with Him, and I kept myself from mine iniquity.
24 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
Therefore hath the LORD recompensed me according to my righteousness, according to the cleanness of my hands in His eyes.
25 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
With the merciful Thou dost show Thyself merciful, with the upright man Thou dost show Thyself upright;
26 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
With the pure Thou dost show Thyself pure; and with the crooked Thou dost show Thyself subtle.
27 For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
For Thou dost save the afflicted people; but the haughty eyes Thou dost humble.
28 For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
For Thou dost light my lamp; the LORD my God doth lighten my darkness.
29 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
For by Thee I run upon a troop; and by my God do I scale a wall.
30 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
As for God, His way is perfect; the word of the LORD is tried; He is a shield unto all them that take refuge in Him.
31 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
For who is God, save the LORD? And who is a Rock, except our God?
32 Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
The God that girdeth me with strength, and maketh my way straight;
33 som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
Who maketh my feet like hinds', and setteth me upon my high places;
34 som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
Who traineth my hands for war, so that mine arms do bend a bow of brass.
35 Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
Thou hast also given me Thy shield of salvation, and Thy right hand hath holden me up; and Thy condescension hath made me great.
36 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Thou hast enlarged my steps under me, and my feet have not slipped.
37 Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
I have pursued mine enemies, and overtaken them; neither did I turn back till they were consumed.
38 Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
I have smitten them through, so that they are not able to rise; they are fallen under my feet.
39 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
For Thou hast girded me with strength unto the battle; Thou hast subdued under me those that rose up against me.
40 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
Thou hast also made mine enemies turn their backs unto me, and I did cut off them that hate me.
41 De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
They cried, but there was none to save; even unto the LORD, but He answered them not.
42 Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
Then did I beat them small as the dust before the wind; I did cast them out as the mire of the streets.
43 Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
Thou hast delivered me from the contentions of the people; Thou hast made me the head of the nations; a people whom I have not known serve me.
44 Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
As soon as they hear of me, they obey me; the sons of the stranger dwindle away before me.
45 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
The sons of the stranger fade away, and come trembling out of their close places.
46 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
The LORD liveth, and blessed be my Rock; and exalted be the God of my salvation;
47 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
Even the God that executeth vengeance for me, and subdueth peoples under me.
48 som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
He delivereth me from mine enemies; yea, Thou liftest me up above them that rise up against me; Thou deliverest me from the violent man.
49 Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
Therefore I will give thanks unto Thee, O LORD, among the nations, and will sing praises unto Thy name.
50 Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
Great salvation giveth He to His king; and showeth mercy to His anointed, to David and to his seed, for evermore.

< Salmenes 18 >