Salmenes 18
1 Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
To him that excelleth. A Psalme of Dauid the seruant of the Lord, which spake unto the Lord the wordes of this song (in the day that the Lord delivered him for the hande of all this enemies, and form the and of saul) and sayd, I will loue thee dearely, O Lord my strength.
2 Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
The Lord is my rocke, and my fortresse, and he that deliuereth me, my God and my strength: in him will I trust, my shield, the horne also of my saluation, and my refuge.
3 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
I will call vpon the Lord, which is worthie to be praysed: so shall I be safe from mine enemies.
4 Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
The sorowes of death compassed me, and the floods of wickednes made me afraide.
The sorowes of the graue haue compassed me about: the snares of death ouertooke me. (Sheol h7585)
6 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
But in my trouble did I call vpon the Lord, and cryed vnto my God: he heard my voyce out of his Temple, and my crye did come before him, euen into his eares.
7 Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
Then the earth trembled, and quaked: the foundations also of the mountaines mooued and shooke, because he was angrie.
8 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
Smoke went out at his nostrels, and a consuming fire out of his mouth: coales were kindled thereat.
9 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
He bowed the heauens also and came downe, and darkenes was vnder his feete.
10 Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
And he rode vpon Cherub and did flie, and he came flying vpon the wings of the winde.
11 Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
He made darkenes his secrete place, and his pauilion round about him, euen darkenesse of waters, and cloudes of the ayre.
12 Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
At the brightnes of his presence his clouds passed, haylestones and coles of fire.
13 Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
The Lord also thundred in the heauen, and the Highest gaue his voyce, haylestones and coales of fire.
14 Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.
Then hee sent out his arrowes and scattred them, and he increased lightnings and destroyed them.
15 Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
And the chanels of waters were seene, and the foundations of the worlde were discouered at thy rebuking, O Lord, at the blasting of the breath of thy nostrels.
16 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
He hath sent downe from aboue and taken mee: hee hath drawen mee out of many waters.
17 Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
He hath deliuered mee from my strong enemie, and from them which hate me: for they were too strong for me.
18 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
They preuented me in the day of my calamitie: but the Lord was my stay.
19 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
Hee brought mee foorth also into a large place: hee deliuered mee because hee fauoured me.
20 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
The Lord rewarded me according to my righteousnes: according to the purenes of mine hands he recompensed me:
21 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
Because I kept the wayes of the Lord, and did not wickedly against my God.
22 For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
For all his Lawes were before mee, and I did not cast away his commandements from mee.
23 Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
I was vpright also with him, and haue kept me from my wickednes.
24 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
Therefore the Lord rewarded me according to my righteousnesse, and according to the purenes of mine hands in his sight.
25 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
With the godly thou wilt shewe thy selfe godly: with the vpright man thou wilt shew thy selfe vpright.
26 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
With the pure thou wilt shewe thy selfe pure, and with the froward thou wilt shewe thy selfe froward.
27 For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
Thus thou wilt saue the poore people, and wilt cast downe the proude lookes.
28 For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
Surely thou wilt light my candle: the Lord my God wil lighten my darkenes.
29 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
For by thee I haue broken through an hoste, and by my God I haue leaped ouer a wall.
30 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
The way of God is vncorrupt: the worde of the Lord is tried in the fire: he is a shield to all that trust in him.
31 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
For who is God besides the Lord? and who is mightie saue our God?
32 Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
God girdeth me with strength, and maketh my way vpright.
33 som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
He maketh my feete like hindes feete, and setteth me vpon mine high places.
34 som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
He teacheth mine hands to fight: so that a bowe of brasse is broken with mine armes.
35 Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
Thou hast also giuen me the shield of thy saluation, and thy right hand hath stayed me, and thy louing kindenes hath caused me to increase.
36 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Thou hast enlarged my steps vnder mee, and mine heeles haue not slid.
37 Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
I haue pursued mine enemies, and taken them, and haue not turned againe till I had consumed them.
38 Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
I haue wounded them, that they were not able to rise: they are fallen vnder my feete.
39 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
For thou hast girded me with strength to battell: them, that rose against me, thou hast subdued vnder me.
40 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
And thou hast giuen me the neckes of mine enemies, that I might destroy them that hate me.
41 De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
They cryed but there was none to saue them, euen vnto the Lord, but hee answered them not.
42 Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
Then I did beate them small as the dust before the winde: I did treade them flat as the clay in the streetes.
43 Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
Thou hast deliuered me from the contentions of the people: thou hast made me the head of the heathen: a people, whom I haue not knowen, shall serue me.
44 Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
As soone as they heare, they shall obey me: the strangers shall be in subiection to me.
45 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
Strangers shall shrinke away, and feare in their priuie chambers.
46 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
Let the Lord liue, and blessed be my strength, and the God of my saluation be exalted.
47 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
It is God that giueth me power to auenge me, and subdueth the people vnder me.
48 som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
O my deliuerer from mine enemies, euen thou hast set mee vp from them, that rose against me: thou hast deliuered mee from the cruell man.
49 Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
Therefore I will prayse thee, O Lord, among the nations, and wil sing vnto thy Name.
50 Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
Great deliuerances giueth hee vnto his King, and sheweth mercie to his anoynted, euen to Dauid, and to his seede for euer.
