Salmenes 18
1 Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
Kathutkung: Devit, Bawipa e san, Devit ni Sawl koehoi taran kut dawk hoi, hloutsaknae hawinae coe torei teh, BAWIPA hmalah sak e la Oe ka thaonae BAWIPA, nang teh na lungpataw han.
2 Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
BAWIPA teh kaie lungsong, kaie rapan, kaie rungngangkung lah ao. Kaie Cathut, ka thaonae, ka kâuep e bahling hoi ka rungngangnae ki hoi ka rapanim lah ao.
3 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
Pholen kamcu BAWIPA teh ka kaw vaiteh, ka tarannaw um hoi rungngang lah ka o han.
4 Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
Due patawnae ni na kalup, Cathut takihoehnae tuikalen ni na taki sak.
Sheol lungmathoenae ni na kalup teh, duenae tangkam ni na kangdue sin. (Sheol h7585)
6 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
Kângairu kecu dawk BAWIPA ka kaw teh, ka Cathut koe ka hram. A Bawkim koehoi na thai pouh teh, a hmalah ka hramnae hah a hnâ koe a pha.
7 Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
Hottelah, talai a kâhuet teh a pâyaw. A lungkhuek dawkvah, mondunaw totouh a pâyaw teh, a kâhuet awh.
8 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
A hnawng dawk hoi hmaikhu a luen takhang teh, a pahni dawk hoi ka tâcawt e hmai ni, koung a kak awh teh, hote e niyah hmaisaan a kaman sak.
9 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
Ama ni kalvan a kamkuisak teh, a kum cathuk. A khok rahim vah hmonae teh ao.
10 Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
Cherub a kâcui teh a kamleng. Kahlî rathei van vah a kamleng.
11 Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
Hmonae teh ka dungpoung e hmuen lah a coung sak. Tui hmonae hoi kathapoung e kalvan tâmai hah ama kangangkung lah ao.
12 Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
A hmalae angnae ni, kathapoung e tâmai a kâhin sak teh, roun hoi hmaisaan a bo.
13 Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
BAWIPA ni kalvan hoi khoparit sak, A Lathueng Poung Cathut ni a lawk a tâcosak.
14 Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.
A lipala hah a pathui teh, a taran hah a pâyaw sak. Sumpa a palik sak teh, koung a tâ.
15 Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
Oe BAWIPA, na yuenae hoi na hnawng dawk e kâha ni a hmu dawkvah, talî laheipadin teh koung a kamnue teh, talaivan e dunaw teh a kamnue awh.
16 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
Lathueng hoi na kut na dâw teh, moikapap e tui thung hoi na rasa toe.
17 Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
A thakaawmpounge ka taran kut dawk hoi na rungngang teh, na ka hmuhma ni teh athakaawmpounge naw koehoi haiyah na rungngang.
18 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
Ahnimouh ni runae ka kâhmo navah, na kangdue sin awh. Hatei, BAWIPA teh ka kâuep e doeh.
19 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
A hmuen kaw poung koe kai hah na thak. Kai dawk a lunghawi dawkvah, na rungngang.
20 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
BAWIPA ni, ka lannae patetlah aphu na poe. Ka kut a thoung e patetlah na patho toe.
21 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
Bangkongtetpawiteh, BAWIPA e lamthung hah ka pâkuem teh, ka Cathut teh kahawihoeh lahoi ka cettakhai boihoeh.
22 For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
Bangkongtetpawiteh, a lawkcengnae pueng teh ka hmalah ao teh, a coungnae hah ka tâkhawng boihoeh.
23 Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
A hmaitung toun awm laipalah ka o teh, payonnae hah ka roun.
24 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
Hatdawkvah, BAWIPA ni ka lannae patetlah na patho. A mithmu ka thoungnae patetlah na patho.
25 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
Tami ka pahren e koe pahrennae na kamnue sak vaiteh, tamikalan koe lannae hah na kamnue sak han.
26 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
Tami kathoung koe na thoungnae na kamnue sak vaiteh, tami ka taran e koe tarannae hah na kamnue sak han.
27 For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
Bangkongtetpawiteh, kârahnoumnaw hah, na rungngang teh, kâoupnaw hah na pabo han.
28 For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
Ka hmaiim hah na ang sak teh, BAWIPA ka Cathut ni kaie hmonae hah a ang sak han.
29 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
Nang pawlawk lahoi ransahu hah ka raphoe han. Ka Cathut pawlawk lahoi khorapan ka kawi thai han.
30 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
Cathut e lamthung teh a kuep. BAWIPA e lawk teh a thoung dawkvah, Ama kâuep e tami pueng hanelah bahling lah ao.
31 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
Bangkongtetpawiteh, BAWIPA laipateh, bangpatet e Cathut alouke maw kaawm.
32 Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
Thaonae hoi na kapathoupkung teh Cathut doeh. Ka lamthung hai a kuep sak.
33 som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
Ama ni ka khok heh sayuk khok patetlah a sak teh, a hmuen rasangnae koe na o sak.
34 som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
Ka kut heh tarantuknae a cangkhai. Hatdawkvah, ka kut ni rahum licung patenghai a sawn thai.
35 Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
Na rungngangnae bahling hai na poe toe. Aranglae kut hoi na kuet, na panguepnae ni na tawmdawm.
36 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Ka ceinae lamthung na kaw sak dawkvah, tâlaw laipalah ka o.
37 Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
Ka taran ka pâlei teh ka pha. Koung ka raphoe hoehroukrak ka ban takhai boihoeh.
38 Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
Bout a thaw thai hoeh nahanelah, hmâ ka paca teh, ka khok rahim koung a rawp awh.
39 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
Tarantuk hanelah na pathoup toung dawkvah, na katarankung teh ka rahim vah tâ lah ao.
40 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
Ka taran teh na yawng sak. Hottelah na kahmuhmanaw heh ka raphoe.
41 De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
Ahnimouh teh a hram awh. Hatei, ahnimouh rungngangkung awm hoeh. BAWIPA koe a hram awh ei, pato hoeh.
42 Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
Hottelah, vaiphu kahlî ni a palek e patetlah dikkaneng lah ka nep teh, lamthung dawk e songnawng patetlah ka tâkhawng.
43 Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
Ka yonnaw thung hoi na rungngang teh, miphunnaw e lû lah na coung sak. Ka panue hoeh e naw ni ka thaw a tawk awh han.
44 Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
Ka lawk a thai awh tahma vah, a tarawi awh teh, ramlouk taminaw hai kai koe a kâhei awh.
45 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
Ramlouk taminaw teh koung a yawng awh teh, a kâhronae hmuen koehoi, taki laihoi a tâco awh.
46 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
BAWIPA teh a hring. Kaie lungsong teh pholen lah awm seh. Kaie rungngangnae Cathut teh tawm lah awm seh.
47 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
Cathut teh moipathung pouh kung lah ao teh, ka rahim e taminaw katâkung lah ao.
48 som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
Ka tarannaw koehoi na rungngang teh, na katarankungnaw lathueng vah, na tawm. Rektapnaw kut dawk hoi na rungngang.
49 Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
Hatdawkvah BAWIPA, Jentelnaw rahak vah, nang koe lunghawilawk ka dei vaiteh, na min pholen hoi la ka sak han.
50 Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
A siangpahrang koevah, ka len e hloutnae a poe teh, satui awi e Devit hoi, a catounnaw lathueng vah, a yungyoe hoi a lungmanae a kamnue sak.
