Salmenes 18
1 Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
Kak thaawmnaak na ak awm, Aw Bawipa, nang ce ni lungna nyng.
2 Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
Bawipa taw ka lungnu, ka vawngcak ingkaw ka hulkung na awm hy: Khawsa taw kang thuknaak lungnu na awm hy. Amah taw ka phuhqa ingkaw ka hulnaak kii, vawngcak boeih na awm hy.
3 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
Kyihcah tyng Bawipa ce khy nyng saw, anih ing ka qaalkhqi anglakawhkawng ni hul hy.
4 Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
Thihnaak quikhqi ing ni pin nawh seetnaak tuiphu ing ni zawl khup hy.
Ceikhui quikhqi ing ni pin qap nawh; thihnaak dawng ing ni mam khoep hy. (Sheol h7585)
6 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
Kang ngaih a kyi awh Bawipa ce khy nyng; bawmnaak thoeh doena Khawsa venawh khy nyng. Anih ingtaw a bawkim awhkawng kak awi ning zaak pe nawh; kak khy awi ing a haiawh pha saw, ang haa khuiawh kun hy.
7 Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
Khawmdek ing tyn nawh thyn hy, ak kawsonaak awh tlangkhqi awm am cei dyna tyn boeih hy.
8 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
Am haqawng khui awhkawng maikhu cawn nawh; mai kqawng ce am khak khui awhkawng cawn hy; cawhkawng mai ce alh hy.
9 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
Myi ak than tit tit ce a khawk kai awh ta nawh; khan khawnghi ce hawi nawh kqum law hy.
10 Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
Chequbim ak khanawh ngawi nawh ang ding doena; zilh ang hla awhkawng hak pawm qu hy.
11 Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
A sing qunaak na than sai nawh, a ceng a cawi awh ak chung qunaak aham khan rawhnu pui tlan sak hy.
12 Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
Ak vang soeih haai awhkawng myi ak sah soeih ingkaw khawkphla ce thai sak hy.
13 Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
Khan nakawng Bawipa hum khawmrang nawh; sawsang soeih awh ak awi hum dur dur hy.
14 Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.
La ing kap nawh a qaalkhqi ce a thek a zak na kqeng sak khqi khawnghak nawh, khaw khawteh na phla sak tiksaw hquut khqi khawnghak hy.
15 Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
Aw Bawipa tuicunli ang lawngnaak ce sai pe nawh, khawmdek ang dyihnaak hun ce nam haqawng awhkaw nang hqi ing zyi nawh kaa na tiksaw, pho sak hyk ti.
16 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
Anih ing khan ben nakawng a baan thla nawh; a nimtu coengawh tuili dung awhkawng nik dawk hy.
17 Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
Tha ak awm soeih qaal, am ka noeng thai khing ka thunkha khqi kut khui awhkawng ni hul hy.
18 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
Ka seetnaak khawnghyp awh ni mam khoep u seiawm, Bawipa taw tha anik pekung na awm hy.
19 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
Anih ing a hoel a poeng na awmnaak hun na ni ceh pyi hy; kak khanawh ak kaw a law a dawngawh ni hul hy.
20 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
Bawipa ing ka dyngnaak lawt amyihna khaw nik poek pehy; ka kut qawi a ciim lawt amyihna laksawng ce ni pehy.
21 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
Bawipa a lampyi ce ka hquut a dawngawh Khawsa cehta nawh thawlhnaak ce am sai nyng.
22 For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
Amah a cawngpyinaak awikhqi boeih ce ka haiawh awm nawh; ak awi tlypnaak ce am pleng taak man nyng.
23 Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
A haiawh coet kap kaana awm nawh, thawlhnaak ce hqe nyng.
24 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
Ka dyngnaak ingkaw amik huh awh ka kut qawi a ciim amyihna Bawipa ing laksawng ni pehy.
25 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
Ueppawm thlang venawh ypawm na dang pe tiksaw, coet amak kap thlang venawh coet a kap kaana dang pe hyk ti.
26 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
Ak zawziih thlang venawh ak zawziih na dang pe nawh, kawpoek ak kawi thlang venawh taw cyihnaak ce dang sak hyk ti.
27 For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
Dungvoeng na ak awmkhqi ce hul nawh ak thym na mik ak daikhqi ce ak nem na thla hyk ti.
28 For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
Aw Bawipa, nang ing ka mai-im ve vang law sak loet nawh; ka Khawsa ing thannaak ce vangnaak na coeng law sak hyk ti.
29 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
Nang ak pyinaak ak caming ni ka qaal hquut nawh, ka Khawsa ing ni vawng ka lyn thai.
30 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
Khawsa lampyi taw soep nawh Bawipa awi taw caih soeih hy. Amah awh ak thukkhqi boeih aham anih taw phuhqa na awm pehy.
31 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
Bawipa coengawh u Khawsa nu ak awm bai? Ningmih a Khawsa am kaa taw u mih lungnu nu ak awm bai?
32 Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
Khawsa ing a bantha awm sak nawh ka lampyi soep sak hy.
33 som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
Ka khaw ce saksuk khaw amyihna ni sai pe nawh hun sang na ning dyih sak hy.
34 som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
Ka kutqawi ve qaal kahnaak ham ni cawng sak nawh, ka baan qawi ing qawhum la ce oi thai hy.
35 Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
Noengnaak phuhqa ce nang ing ni pe nawh, nak tang kut ing nim tu hyk ti; dungvoeng na na awmnaak ing kai ni sang sak hyk ti.
36 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Ka khawk kai awhkaw lampyi ce kau law sak tiksaw, ka khaw am pleng thai voel hy.
37 Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
Ka qaalkhqi ce hquut nawh khai khqi nyng, ama ming qeng hlan dy taw am hlat kawng.
38 Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
A mami thawh hqa kaana chawm khqi nyng, ka khawk kai na tlu boeih uhy.
39 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
Qaal tuk aham thamahnaak ing ni thoeihcam nawh, ka qaalkhqi ce ka khawk kai na koep sak hyk ti.
40 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
Nang ing ka qaalkhqi hu benna cen sak khqi hyk ti, cawh kai ing him khqi pheng nyng.
41 De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
Khy laawt hlai uhy, cehlai a mingmih ak hul hly kawi pynoet awm am awm hy - Bawipa ing cekkhqi ak khynaak awi ce am hlat pehy.
42 Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
Zilh ing a zawn dekvai amyihna vyk khqi nyng saw, lam awhkaw nawngtui amyihna hawk khqi nyng.
43 Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
Kai anik tukkungkhqi kut khui awhkawng ni hul nawh; pilnam a lu na ni sai hawh hyk ti.
44 Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
Kai a thang aming zaak awh, kak awi ngai unawh; qapchang thlangkhqi ing ka haiawh pe qu law uhy.
45 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
Amik kaw boet nawh; a mimah a vawng kulh khui nakawng thyn doena law uhy.
46 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
Bawipa taw hqing hy; ka lungnu venawh kyihcahnaak awm seh nyng! Ka hulkung Khawsa taw zoeksang na awm seh!
47 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
Anih taw kai aham kut anik thung peekkung Khawsa na awm nawh, pilnam thlang anik noeng sakkung na awm hy.
48 som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
Ka qaalkhqi ven awhkawng anik hulkung na awm hy. Nang ing ka qaalkhqik khanawh ni zoeksang nawh, khawboek chekhqi kut khui awhkawng ni hul hyk ti.
49 Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
Cedawngawh aw Bawipa, nang ce pilnam thlangkhqing lak awh nim kyihcah vang; nang ming kyihcahnaak laa sa vang.
50 Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
Anih ing a sangpahqang venawh noengnaak ak bau soeih pe nawh; a caksak thlang venawh amak dyt thai qeennaak ce dang sak hy. David ingkaw a cadil naakhqi venawh kumqui dyna am qeennaak dang sak hy.
