< Salmenes 18 >

1 Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
Aka mawt ham, A thunkha boeih kah kut neh Saul kut lamkah a BOEIPA loh a huul khohnin vaengah hekah laa lung he BOEIPA taengah aka thui David, BOEIPA sal kah Te dongah, “Kai kah ka thadueng, BOEIPA nang te kan haidam,” a ti.
2 Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
BOEIPA tah ka thaelpang, ka rhalvong neh kai aka hlawt, ka Pathen, ka lungpang la om. Amah dongah ka ying tih ka photling, daemnah molsom, neh ka imsang la om.
3 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
Thang then ham aka koih BOEIPA te ka khue vaengah ka thunkha rhoek kut lamkah ka daem.
4 Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
Dueknah rhuihet loh kai n'yen tih aka muen soklong loh kai n'let sak.
5 Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. (Sheol h7585)
Saelkhui kah rhuihet loh kai m'ven tih dueknah hlaeh loh kai m'mah. (Sheol h7585)
6 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
Ka kho a bing vaengah BOEIPA te ka khue tih ka Pathen taengah ka pang. A bawkim lamloh ka ol a yaak tih ka pang ol loh amah hmai neh a hna khuila a pha.
7 Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
Te vaengah diklai tuen tih hinghuen. Amah taengah a sai dongah tlang yung rhoek khaw tlai uh tih tuen uh.
8 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
A hnarhong lamkah hmaikhu thoeng tih a ka lamkah hmai loh a laeh vaengah hmai-alh khaw tak.
9 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
Te phoeiah vaan te a koiloep tih a suntlak vaengah yinnah tah a kho hmui la pawk.
10 Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
Cherub dongah ngol bal tih a ding vaengah khohli phae soah ding hang.
11 Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
Khohmuep te a kaepvai kah a hlipyingnah la, khomong khomai kah tamyin tui te a dungtlungim la a khueh.
12 Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
Amah hmai kah a aa te a khomai khui lamkah rhael neh hmai alh la coe.
13 Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
Te phoeiah BOEIPA tah vaan lamkah loh ha kawk tih Khohni loh a ol a huel vaengah rhael neh hmai alh la thoeng.
14 Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.
A thaltang a kah tih amih te a taek a yaak. Rhaek neh a daeh tih amih te a khawkkhek.
15 Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
Na thintoek kah na hiil yilh neh BOEIPA nang kah tluungnah dongah sokca kah tui phoe tih lunglai khaw a yung hoep.
16 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
A sang lamloh yueng uh tih tui dueng khui kah kai he n'tuuk tih n'doek.
17 Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
Kai ham tah tlung uh coeng dae ka thunkha hlangtlung taeng lamkah neh ka lunguet taeng lamloh kai n'huul.
18 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
Ka rhainah khohnin ah amih loh kai m'mah uh cakhaw kai ham tukcawt longkhawn la BOEIPA om.
19 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
Tedae ka khuiah a naep dongah kai he a hoengpoeknah la n'thak tih kai n'pumcum sak.
20 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
Ka duengnah bangla BOEIPA loh kai n'thuung tih ka kut kah cimcaihnah vanbangla kai taengah ha mael.
21 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
BOEIPA kah longpuei ka ngaithuen tih ka Pathen taeng lamkah ka poehlip van pawh.
22 For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
Te dongah a laitloeknah boeih te kamah hmai ah ka khueh tih a khosing te kamah taeng lamkah ka phaelh pawh.
23 Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
Amah hmaiah cuemthuek la ka om tih kamah kathaesainah lamloh khaw ka cue uh.
24 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
Te dongah ka duengnah neh amah mikhmuh ah ka kut kah cimcaihnah vanbangla kai taengah BOEIPA loh n'thuung coeng.
25 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
Hingcim taengah uepom la na om tih, cuemthuek hlang taengah na cungkuem coeng.
26 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
Aka meet uh taengah na meet uh tih voeldak te tah na hnueih.
27 For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
Namah loh pilnam mangdaeng te na khang tih mikhmuh kah aka pomsang rhoek khaw na kunyun sak.
28 For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
Ka BOEIPA Pathen namah loh ka hmaithoi nan tok tih ka hmaisuep khaw a tue.
29 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
Namah neh caem ka poeng tih ka Pathen nen tah pangbueng khaw ka poe thai.
30 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
Pathen tah a longpuei khangmai tih BOEIPA tah olthui a cimcaih dongah anih khuiah aka ying boeih ham tah photling la a om pah.
31 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
BOEIPA phoeiah Pathen te unim? Mamih kah Pathen phoeiah tah unim lungpang bal?
32 Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
Pathen loh kai he khuehtawn m'vah sak tih, ka longpuei khangmai la a khueh.
33 som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
Ka kho he sayuk bangla han saii tih, ka hmuensang ah kai m'pai sak.
34 som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
Ka kut he caemtloek ham a cang tih, ka ban loh rhohum lii khaw a phuk thai.
35 Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
Namah kah khangnah photling te kai taengah nan paek tih, na bantang kut loh kai n'duel. Te dongah na kodonah neh kai nan rhoeng sak.
36 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Ka kungdak kah ka kholaeh khaw na aeh dongah ka kho paloe pawh.
37 Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
Ka thunkha rhoek te ka hloem tih amih te ka kae phoeiah amih ka khah hlanah ka balkhong moenih.
38 Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
Amih te ka phop daengah ni thoo uh thai pawt tih ka kho tangah a bakop uh.
39 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
Caemtloek ham khaw kai he thadueng nan vah sak tih kai aka tlai thil rhoek te kamah hmuila na koisu.
40 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
Te dongah ka thunkha rhoek kah a rhawn te kai taengah na duen sak tih ka lunguet te ka biit.
41 De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
BOEIPA taengah pang uh coeng dae khang voel pawt tih amih te doo voel pawh.
42 Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
Te dongah amih te khohli hman kah laipi bangla ka neet tih long kah tangnong bangla ka hawk.
43 Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
Pilnam kah tuituknah khui lamkah kai nan hlawt. Namtom kah a lu la kai nan khueh ming pawt pilnam loh kai taengah tho a thueng.
44 Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
Ka ol te a hna dongah olthang la a yaak uh vaengah kholong ca rhoek loh kai taengah mai a tum uh.
45 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
Kholong ca rhoek loh tahah uh tih amamih vongtung khui lamkah samoe uh.
46 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
BOEIPA he hingnah la a om dongah ka lungpang tah a yoethen pai tih ka daemnah Pathen tah pomsang pai saeh.
47 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
Pathen loh kai hamla tawnlohnah a paek dongah kai dangah ni pilnam a voek.
48 som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
Ka thunkha rhoek taeng lamkah kai nan hlawt, kai aka tlai thil soah kai nan pomsang bal. Hlang kah kuthlahnah lamkah kai nan huul.
49 Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
Te dongah BOEIPA nang te namtom taengah kan uem vetih na ming te ka tingtoeng ni.
50 Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
A manghai kah khangnah tah len khaw len pai. Te dongah ni sitlohnah he a koelh taengah khaw, David neh a tiingan taengah khaw kumhal duela a saii pah.

< Salmenes 18 >