< Salmenes 17 >

1 En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!
oratio David exaudi Domine iustitiam meam intende deprecationem meam auribus percipe orationem meam non in labiis dolosis
2 La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!
de vultu tuo iudicium meum prodeat oculi tui videant aequitates
3 Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.
probasti cor meum visitasti nocte igne me examinasti et non est inventa in me iniquitas
4 Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.
ut non loquatur os meum opera hominum propter verba labiorum tuorum ego custodivi vias duras
5 Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.
perfice gressus meos in semitis tuis ut non moveantur vestigia mea
6 Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!
ego clamavi quoniam exaudisti me Deus inclina aurem tuam mihi et exaudi verba mea
7 Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!
mirifica misericordias tuas qui salvos facis sperantes in te
8 Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge
a resistentibus dexterae tuae custodi me ut pupillam oculi sub umbra alarum tuarum proteges me
9 for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!
a facie impiorum qui me adflixerunt inimici mei animam meam circumdederunt super me;
10 Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.
adipem suum concluserunt os eorum locutum est superbia
11 Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.
proicientes me nunc circumdederunt me oculos suos statuerunt declinare in terram
12 Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.
susceperunt me sicut leo paratus ad praedam et sicut catulus leonis habitans in abditis
13 Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,
exsurge Domine praeveni eum et subplanta eum eripe animam meam ab impio frameam tuam
14 fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.
ab inimicis manus tuae Domine a paucis de terra divide eos in vita eorum de absconditis tuis adimpletus est venter eorum saturati sunt filiis et dimiserunt reliquias suas parvulis suis
15 Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.
ego autem in iustitia apparebo conspectui tuo satiabor cum apparuerit gloria tua

< Salmenes 17 >