Salmenes 17
1 En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!
Oratio David. Exaudi, Domine, justitiam meam; intende deprecationem meam. Auribus percipe orationem meam, non in labiis dolosis.
2 La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!
De vultu tuo judicium meum prodeat; oculi tui videant æquitates.
3 Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.
Probasti cor meum, et visitasti nocte; igne me examinasti, et non est inventa in me iniquitas.
4 Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.
Ut non loquatur os meum opera hominum: propter verba labiorum tuorum, ego custodivi vias duras.
5 Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.
Perfice gressus meos in semitis tuis, ut non moveantur vestigia mea.
6 Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!
Ego clamavi, quoniam exaudisti me, Deus; inclina aurem tuam mihi, et exaudi verba mea.
7 Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!
Mirifica misericordias tuas, qui salvos facis sperantes in te.
8 Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge
A resistentibus dexteræ tuæ custodi me ut pupillam oculi. Sub umbra alarum tuarum protege me
9 for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!
a facie impiorum qui me afflixerunt. Inimici mei animam meam circumdederunt;
10 Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.
adipem suum concluserunt: os eorum locutum est superbiam.
11 Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.
Projicientes me nunc circumdederunt me; oculos suos statuerunt declinare in terram.
12 Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.
Susceperunt me sicut leo paratus ad prædam, et sicut catulus leonis habitans in abditis.
13 Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,
Exsurge, Domine: præveni eum, et supplanta eum: eripe animam meam ab impio; frameam tuam
14 fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.
ab inimicis manus tuæ. Domine, a paucis de terra divide eos in vita eorum; de absconditis tuis adimpletus est venter eorum. Saturati sunt filiis, et dimiserunt reliquias suas parvulis suis.
15 Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.
Ego autem in justitia apparebo conspectui tuo; satiabor cum apparuerit gloria tua.
