Salmenes 17

1 En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!

Mictam di Davide O SIGNORE, ascolta la giustizia, attendi al mio grido, Porgi l'orecchio alla mia orazione, [che io ti fo] senza labbra di frode.

2 La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!

Proceda il mio giudicio dalla tua presenza; Gli occhi tuoi veggano le diritture.

3 Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.

Tu hai provato il mio cuore, tu [l]'hai visitato di notte; Tu mi hai messo al cimento, e non hai trovato [nulla]; La mia bocca non trapassa il mio pensiero.

4 Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.

Nelle opere degli uomini, per la parola della tue labbra, Io mi son guardato dalle vie de' violenti.

5 Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.

Sostieni i miei passi ne' tuoi sentieri, Acciocchè i miei piedi non vacillino.

6 Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!

Io t'invoco, o Dio, perciocchè tu mi esaudisci; Inchina a me il tuo orecchio, ascolta le mie parole.

7 Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!

Dimostra maravigliose le tue benignità, O tu, che, con la tua destra, salvi quelli che si confidano [in te], Da quelli che si levano [contro a loro].

8 Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge

Guardami come la pupilla dell'occhio, Nascondimi sotto l'ombra delle tue ale,

9 for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!

D'innanzi agli empi che mi disertano; E [d'innanzi] a' miei mortali nemici [che] mi circondano.

10 Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.

Son tutti massicci di grasso, Parlano altieramente colla lor bocca.

11 Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.

Ora c'intorniano, [seguitandoci] alla traccia; Mirano con gli occhi, per atterrar[ci];

12 Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.

Somigliano un leone che brama di lacerare; E un leoncello che dimora in nascondimenti.

13 Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,

Levati, o Signore, va' loro incontro per affrontarli; abbattili; Riscuoti l'anima mia dall'empio [col]la tua spada;

14 fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.

O Signore, [riscuotila col]la tua mano dagli uomini, dagli uomini del mondo, La cui parte [è] in [questa] vita, E il cui ventre tu empi delle tue conserve; Onde i [lor] figliuoli son saziati, E lasciano il lor rimanente a' lor piccoli fanciulli.

15 Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.

Quant'[è] a me, per giustizia vedrò la tua faccia; Io sarò saziato della tua sembianza, quando io mi risveglierò.