< Salmenes 17 >
1 En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!
Prière de David. Éternel! écoute ma juste cause; sois attentif à mon cri; prête l'oreille à la prière que je te fais, avec des lèvres sans fraude!
2 La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!
Que mon droit paraisse devant ta face; que tes yeux voient mon intégrité!
3 Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.
Tu as sondé mon cœur, tu m'as visité la nuit; tu m'as éprouvé, tu ne trouves rien; ma parole ne va pas au-delà de ma pensée.
4 Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.
Quant aux actions des hommes, suivant la parole de tes lèvres, je me suis gardé des voies de l'homme violent.
5 Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.
Mes pas sont affermis dans tes sentiers, mes pieds ne chancellent point.
6 Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!
Je t'invoque, car tu m'exauces, ô Dieu! Incline ton oreille vers moi, écoute ma parole!
7 Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!
Rends admirables tes bontés, ô toi, dont la droite délivre de leurs adversaires ceux qui se retirent vers toi!
8 Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge
Garde-moi comme la prunelle de l'œil; couvre-moi sous l'ombre de tes ailes,
9 for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!
Contre ces méchants qui m'oppriment, contre mes ennemis mortels qui m'environnent!
10 Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.
Ils ferment leur cœur endurci; leur bouche parle avec fierté.
11 Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.
Déjà ils entourent nos pas; ils nous épient pour nous jeter à terre.
12 Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.
Ils ressemblent au lion qui ne demande qu'à déchirer, au lionceau qui se tient en embuscade.
13 Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,
Lève-toi, Éternel! préviens-le, renverse-le; délivre mon âme du méchant par ton épée!
14 fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.
Par ta main, ô Éternel, délivre-la des hommes, des hommes de ce monde, dont le partage est dans cette vie, dont tu remplis le ventre de tes biens; leurs fils sont rassasiés, et ils laissent leurs restes à leurs petits enfants.
15 Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.
Mais moi, dans la justice je verrai ta face; je serai rassasié de ton image, quand je me réveillerai.