Salmenes 17
1 En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!
A Prayer of David. Hear, O Jehovah, righteousness, attend my cry, Give ear [to] my prayer, without lips of deceit.
2 La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!
From before thee my judgment doth go out; Thine eyes do see uprightly.
3 Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.
Thou hast proved my heart, Thou hast inspected by night, Thou hast tried me, Thou findest nothing; My thoughts pass not over my mouth.
4 Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.
As to doings of man, Through a word of Thy lips I have observed The paths of a destroyer;
5 Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.
To uphold my goings in Thy paths, My steps have not slidden.
6 Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!
I — I called Thee, for Thou dost answer me, O God, incline Thine ear to me, hear my speech.
7 Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!
Separate wonderfully Thy kindness, O Saviour of the confiding, By Thy right hand, from withstanders.
8 Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge
Keep me as the apple, the daughter of the eye; In shadow of Thy wings thou dost hide me.
9 for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!
From the face of the wicked who spoiled me. Mine enemies in soul go round against me.
10 Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.
Their fat they have closed up, Their mouths have spoken with pride:
11 Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.
'Our steps now have compassed [him];' Their eyes they set to turn aside in the land.
12 Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.
His likeness as a lion desirous to tear, As a young lion dwelling in secret places.
13 Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,
Arise, O Jehovah, go before his face, Cause him to bend. Deliver my soul from the wicked, Thy sword,
14 fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.
From men, Thy hand, O Jehovah, From men of the world, their portion [is] in life, And [with] Thy hidden things Thou fillest their belly, They are satisfied [with] sons; And have left their abundance to their sucklings.
15 Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.
I — in righteousness, I see Thy face; I am satisfied, in awaking, [with] Thy form!
