Salmenes 17
1 En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!
The preier of Dauid. Lord, here thou my riytfulnesse; biholde thou my preier. Perseuye thou with eeris my preier; not maad in gileful lippis.
2 La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!
Mi doom come `forth of thi cheer; thin iyen se equite.
3 Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.
Thou hast preued myn herte, and hast visitid in niyt; thou hast examynyd me bi fier, and wickidnesse is not foundun in me.
4 Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.
That my mouth speke not the werkis of men; for the wordis of thi lippis Y haue kept harde weies.
5 Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.
Make thou perfit my goyngis in thi pathis; that my steppis be not moued.
6 Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!
I criede, for thou, God, herdist me; bowe doun thin eere to me, and here thou my wordis.
7 Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!
Make wondurful thi mercies; that makist saaf `men hopynge in thee.
8 Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge
Kepe thou me as the appil of the iye; fro `men ayenstondynge thi riyt hond. Keuere thou me vndur the schadewe of thi wyngis;
9 for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!
fro the face of vnpitouse men, that han turmentid me. Myn enemyes han cumpassid my soule;
10 Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.
thei han closide togidere her fatnesse; the mouth of hem spak pride.
11 Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.
Thei castiden me forth, and han cumpassid me now; thei ordeyneden to bowe doun her iyen in to erthe.
12 Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.
Thei, as a lioun maad redi to prey, han take me; and as the whelp of a lioun dwellynge in hid places.
13 Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,
Lord, rise thou vp, bifor come thou hym, and disseyue thou hym; delyuere thou my lijf fro the `vnpitouse,
14 fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.
delyuere thou thi swerd fro the enemyes of thin hond. Lord, departe thou hem fro a fewe men of `the lond in the lijf of hem; her wombe is fillid of thin hid thingis. Thei ben fillid with sones; and thei leften her relifis to her litle children.
15 Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.
But Y in riytfulnesse schal appere to thi siyt; Y schal be fillid, whanne thi glorie schal appere.
