Salmenes 17
1 En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!
A Prayer of David. Hear the right, O LORD, attend to my cry, give ear to my prayer, [that goeth] not out of feigned lips.
2 La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!
Let my sentence come forth from thy presence; let thy eyes behold the things that are equal.
3 Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.
Thou hast proved my heart; thou hast visited [me] in the night; thou hast tried me, [and] shalt find nothing; I have purposed [that] my mouth shall not transgress.
4 Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.
Concerning the works of men, by the word of thy lips I have kept [me from] the paths of the destroyer.
5 Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.
Uphold my goings in thy paths, [that] my footsteps slip not.
6 Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!
I have called upon thee, for thou wilt hear me, O God: incline thy ear to me, [and hear] my speech.
7 Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!
Show thy wonderful loving-kindness, O thou that savest by thy right hand them who put their trust [in thee] from those that rise up [against them].
8 Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge
Keep me as the apple of the eye, hide me under the shade of thy wings.
9 for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!
From the wicked that oppress me, [from] my deadly enemies, [who] encompass me,
10 Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.
They are inclosed in their own fat: with their mouth they speak proudly.
11 Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.
They have now compassed us in our steps: they have set their eyes bowing down to the earth;
12 Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.
Like as a lion [that] is greedy of his prey, and as it were a young lion lurking in secret places.
13 Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,
Arise, O LORD disappoint him, cast him down: deliver my soul from the wicked, [who is] thy sword:
14 fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.
From men [who are] thy hand, O LORD, from men of the world, [who have] their portion in [this] life, and whose belly thou fillest with thy hid [treasure]: they are full of children, and leave the rest of their [substance] to their babes.
15 Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.
As for me, I shall behold thy face in righteousness: I shall be satisfied, when I awake, with thy likeness.
