Salmenes 17
1 En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!
A Prayer of David. Hear, O Yahweh, the right, Attend to my loud cry, Give ear unto my prayer, on lips that would not deceive:
2 La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!
From before thee, let my sentence come forth, Thine eyes, behold with equity.
3 Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.
Thou hast tested my heart, hast made inspection by night, hast refined me until thou couldst find nothing, Had I devised evil, my mouth should not have transgressed:
4 Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.
As for the workings of men, By the word of thy lips, have, I, taken heed of the paths of the violent one.
5 Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.
Thou hast held fast my goings on to thy ways, My footsteps have not been shaken:
6 Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!
I, have called upon thee, for thou wilt answer me, O GOD, —Incline thine ear unto me, Hear thou my speech:
7 Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!
Let thy lovingkindness be distinguished, thou Saviour of such as seek refuge from them who lift themselves up against thy right hand.
8 Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge
Guard me, as the pupil of the eye, —Under the shadow of thy wings, wilt thou hide me:
9 for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!
From the face of lawless ones who have treated me with violence, the foes of my soul, who come round against me:
10 Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.
Their own fat [heart], have they shut up, —With their mouth, have they spoken proudly.
11 Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.
As for our own goings, now, have they surrounded us, —Their eyes, they fix, bending to the earth:
12 Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.
His likeness, is as a lion, that longeth to rend, and as a young lion, lurking in secret places.
13 Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,
Rise, Yahweh! Confront his face, Bring him down, Deliver my soul from the lawless one [who is] thy sword:
14 fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.
From men [who are] thy hand, O Yahweh, From the men of this age, whose portion, is among the living, and, with thy treasure, thou fillest their bosom, —They must be satisfied with sons, And must leave their abundance to their children: —
15 Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.
I, in righteousness, shall behold thy face, Shall be satisfied when awakened by a vision of thee.
