Salmenes 17
1 En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!
“A prayer of David.” Hear, O Lord, [the cause of] righteousness, attend unto my entreaty, give ear unto my prayer, coming from lips without deceit.
2 La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!
Let from thy presence my sentence come forth; let thy eyes behold what is right.
3 Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.
Thou hast proved my heart; thou hast thought of me in the night; thou hast refined me—thou couldst find nothing: my purpose doth not pass beyond [the words of] my mouth.
4 Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.
Among the deeds of men did I observe, by the word of thy lips, the paths of the dissolute.
5 Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.
My steps held firmly to thy tracks, [and] my footsteps did not slip.
6 Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!
I call on thee, for thou wilt answer me, O God: incline thy ear unto me, hear my speech.
7 Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!
Show marvelously thy loving-kindnesses, O thou that savest those who put their trust [in thee] from those that rise up [against them] by thy right hand.
8 Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge
Keep me as the apple of the eye; conceal me under the shadow of thy wings,
9 for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!
From the wicked that despoil me, my enemies, who, to take my life, compass me about.
10 Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.
They are enclosed in their own fat: with their mouth they speak proudly.
11 Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.
On our steps they now encompass us: they direct their eyes to turn aside in the land.
12 Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.
Every man is just like a lion that is greedy to tear his prey, and like a young lion lurking in a covert.
13 Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,
Arise, O Lord, prevent him, cast him down; deliver my soul from the wicked, who is thy sword, —
14 fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.
From these men—thy hand—O Lord, from the men of this world, whose portion is in this life, and whose belly thou fillest with thy hidden treasure: they have children in plenty, and leave the rest of their substance to their babes.
15 Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.
As for me, in righteousness shall I behold thy face: I shall be satisfied, when I awake, with contemplating thy likeness.
