Salmenes 17
1 En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!
Hear the right, O Yhwh, attend unto my cry, give ear unto my prayer, that goeth not out of feigned lips.
2 La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!
Let my sentence come forth from thy presence; let thine eyes behold the things that are equal.
3 Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.
Thou hast proved mine heart; thou hast visited me in the night; thou hast tried me, and shalt find nothing; I am purposed that my mouth shall not transgress.
4 Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.
Concerning the works of men, by the word of thy lips I have kept me from the paths of the destroyer.
5 Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.
Hold up my goings in thy paths, that my footsteps slip not.
6 Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!
I have called upon thee, for thou wilt hear me, O God: incline thine ear unto me, and hear my speech.
7 Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!
Shew thy marvellous lovingkindness, O thou that savest by thy right hand them which put their trust in thee from those that rise up against them.
8 Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge
Keep me as the apple of the eye, hide me under the shadow of thy wings,
9 for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!
From the wicked that oppress me, from my deadly enemies, who compass me about.
10 Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.
They are inclosed in their own fat: with their mouth they speak proudly.
11 Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.
They have now compassed us in our steps: they have set their eyes bowing down to the earth;
12 Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.
Like as a lion that is greedy of his prey, and as it were a young lion lurking in secret places.
13 Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,
Arise, O Yhwh, disappoint him, cast him down: deliver my soul from the wicked, which is thy sword:
14 fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.
From men which are thy hand, O Yhwh, from men of the world, which have their portion in this life, and whose belly thou fillest with thy hid treasure: they are full of children, and leave the rest of their substance to their babes.
15 Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.
As for me, I will behold thy face in righteousness: I shall be satisfied, when I awake, with thy likeness.
