Salmenes 17
1 En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!
The prayer of Dauid. Heare the right, O Lord, consider my crye: hearken vnto my prayer of lips vnfained.
2 La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!
Let my sentence come forth from thy presence, and let thine eyes beholde equitie.
3 Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.
Thou hast prooued and visited mine heart in the night: thou hast tryed me, and foundest nothing: for I was purposed that my mouth should not offend.
4 Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.
Concerning the workes of men, by the wordes of thy lips I kept mee from the paths of the cruell man.
5 Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.
Stay my steps in thy paths, that my feete doe not slide.
6 Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!
I haue called vpon thee: surely thou wilt heare me, O God: incline thine eare to me, and hearken vnto my wordes.
7 Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!
Shewe thy marueilous mercies, thou that art the Sauiour of them that trust in thee, from such as resist thy right hand.
8 Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge
Keepe me as the apple of the eye: hide me vnder the shadowe of thy wings,
9 for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!
From the wicked that oppresse mee, from mine enemies, which compasse me round about for my soule.
10 Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.
They are inclosed in their owne fat, and they haue spoken proudely with their mouth.
11 Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.
They haue compassed vs now in our steps: they haue set their eyes to bring downe to the ground:
12 Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.
Like as a lyon that is greedy of pray, and as it were a lyons whelp lurking in secret places.
13 Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,
Vp Lord, disappoint him: cast him downe: deliuer my soule from the wicked with thy sworde,
14 fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.
From men by thine hand, O Lord, from men of the world, who haue their portion in this life, whose bellies thou fillest with thine hid treasure: their children haue ynough, and leaue the rest of their substance for their children.
15 Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.
But I will beholde thy face in righteousnes, and when I awake, I shalbe satisfied with thine image.
