Salmenes 17
1 En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!
A prayer of David. Lord, please hear my cry for justice! Please pay attention to my call for help! Listen to the prayer of an honest man!
2 La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!
Vindicate me before you—for you see what is right.
3 Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.
You have observed my thoughts, you have visited me at night, you have examined me—and you have found nothing wrong. I promised myself I wouldn't say anything I shouldn't.
4 Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.
With regard to the actions of others: I have done what you told me and I have avoided what violent people do.
5 Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.
I have not strayed from your path; my feet have not slipped from it.
6 Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!
God, I call out to you because I know you will answer; please listen carefully to what I have to say.
7 Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!
Show me how wonderful your trustworthy love really is, Savior of those who come to you for protection against their enemies!
8 Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge
Keep me safe as someone you love; hide me underneath your wings.
9 for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!
Protect me from the attacks of the wicked who want to destroy me, from my enemies who surround me, intent on killing me.
10 Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.
They have no compassion, and all they have to say is pure arrogance.
11 Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.
They hunt me down and surround me, looking for the chance to knock me down in the dust.
12 Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.
They are like lions, longing to tear their prey apart; like fierce lions crouching in ambush.
13 Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,
Lord, stand up and confront them! Force them to back down! By your sword rescue me from the wicked!
14 fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.
Lord, by your power, save me from people whose only thought is for this world. May they be filled with what you have in store for them, their children too, with left-overs for their grandchildren!
15 Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.
As for me, I shall see your face in all its goodness. When I awake, I will be so pleased to see you face to face.
