Salmenes 17
1 En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!
A Prayer of David. Hear the right, O Jehovah, attend unto my cry; give ear unto my prayer, which is not out of feigned lips.
2 La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!
Let my judgment come forth from thy presence, let thine eyes regard equity.
3 Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.
Thou hast proved my heart, thou hast visited me by night; thou hast tried me, thou hast found nothing: my thought goeth not beyond my word.
4 Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.
Concerning the works of men, by the word of thy lips I have kept from the paths of the violent [man].
5 Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.
When thou holdest my goings in thy paths, my footsteps slip not.
6 Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!
I have called upon thee, for thou answerest me, O God. Incline thine ear unto me, hear my speech.
7 Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!
Shew wondrously thy loving-kindnesses, O thou that savest by thy right hand them that trust [in thee] from those that rise up [against them].
8 Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge
Keep me as the apple of the eye, hide me under the shadow of thy wings,
9 for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!
From the wicked that destroy me, my deadly enemies, who compass me about.
10 Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.
They are enclosed in their own fat; with their mouth they speak proudly.
11 Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.
They have now encompassed us in our steps; their eyes have they set, bowing down to the earth.
12 Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.
He is like a lion that is greedy of its prey, and as a young lion lurking in secret places.
13 Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,
Arise, Jehovah, anticipate him, cast him down: deliver my soul from the wicked, thy sword;
14 fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.
From men [who are] thy hand, O Jehovah, from men of this age: their portion is in [this] life, and their belly thou fillest with thy hid [treasure]; they have their fill of sons, and leave the rest of their [substance] to their children.
15 Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.
As for me, I will behold thy face in righteousness; I shall be satisfied, when I awake, with thy likeness.
