< Salmenes 147 >
1 Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.
Hemdusana! Yahni medhiyilenglar! Berheq, bundaq qilish shérindur; Xudayimizni küylenglar! Medhiye oqush insan’gha yarishidu.
2 Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.
Perwerdigar Yérusalémni bina qilmaqta; Israilning sürgün qilin’ghanlirini U yighip kélidu;
3 Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.
U köngli sunuqlarni dawalaydu; Ularning yarilirini tangidu.
4 Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.
U yultuzlarning sanini sanaydu; Ularning hemmisige bir-birlep isim qoyidu.
5 Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.
Ulughdur Rebbimiz, zor qudretliktur; Uning chüshinishi cheksizdur.
6 Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.
Perwerdigar yawash möminlerni yölep kötüridu; Rezillerni yergiche töwen qilidu.
7 Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,
Perwerdigargha teshekkürler bilen naxsha éytinglar; Küylerni chiltargha tengshep éytinglar!
8 ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!
U asmanni bulutlar bilen qaplitidu, Zémin’gha yamghurni békitidu, Taghlarda ot-chöplerni östüridu;
9 Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.
Mallargha ozuq, Tagh qaghisining chüjiliri zarlighanda, ulargha ozuq béridu;
10 Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.
At küchidin U zoq almaydu; Ademning chebdes putlirini xursenlik dep bilmeydu;
11 Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.
Perwerdigar belki Özidin eyminidighanlarni, Özining özgermes muhebbitige ümid baghlighanlarni xursenlik dep bilidu.
12 Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!
Perwerdigarni maxtanglar, i Yérusalém; Xudayingni medhiyile, i Zion.
13 For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.
Chünki U derwaziliringning taqaqlirini mehkem qilidu; Séningde turuwatqan perzentliringge bext-beriket berdi.
14 Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.
U chet-chégraliringda aram-tinchliq yürgüzidu, Séni bughdayning ésili bilen qanaetlendüridu.
15 Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.
U Öz emr-bésharetlirini yer yüzige ewetidu; Uning söz-kalami intayin téz yügüridu.
16 Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.
U aq qarni yungdek béridu, Qirawni küllerdek tarqitidu.
17 Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?
Uning muzini nan uwaqliridek qilip parchiliwétidu; Uning soghuqi aldida kim turalisun?
18 Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.
U sözini ewetip, ularni éritidu; Uning shamilini chiqirip, sularni aqquzidu.
19 Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;
U Öz söz-kalamini Yaqupqa, Belgilimilirini hem hökümlirini Israilgha ayan qilidu;
20 så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!
U bashqa héchbir elge mundaq muamile qilmighandur; Uning hökümlirini bolsa, ular bilip baqqan emes. Hemdusana!