Salmenes 147
1 Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.
Monkamfo Awurade. Ɛyɛ sɛ wɔto ayɛyie dwom ma yɛn Onyankopɔn, ɛyɛ fɛ na ɛfata sɛ wɔkamfo no!
2 Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.
Awurade kyekyere Yerusalem; Ɔboaboa Israel nnommumfoɔ ano.
3 Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.
Ɔsa wɔn a wɔn akoma abotoɔ yadeɛ na ɔkyekyere wɔn akuro.
4 Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.
Ɔnim nsoromma no dodoɔ na ɔde obiara din frɛ no.
5 Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.
Yɛn Awurade so, na ne tumi yɛ kɛseɛ; yɛrente nʼase nwie.
6 Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.
Awurade wowa ahobrɛasefoɔ na ɔtoto amumuyɛfoɔ hwe fam.
7 Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,
Monto aseda nnwom mma Awurade. Momfa sankuo nto dwom mma yɛn Onyankopɔn.
8 ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!
Ɔde omununkum kata ɔsoro ani; ɔde osutɔ ma asase ma ɛserɛ nyini wɔ nkokoɔ so.
9 Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.
Ɔma anantwie aduane na sɛ anene mma su a, ɔma wɔn aduane.
10 Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.
Ɛnyɛ ɔpɔnkɔ ahoɔden na nʼani sɔ na ɛnyɛ onipa ahoɔden nso.
11 Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.
Na mmom, Awurade ani sɔ nnipa a wɔsuro no, wɔn a wɔde wɔn ho to nʼadɔeɛ a ɛnsa da no so no.
12 Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!
Momma Awurade so, Ao Yerusalem; kamfo wo Onyankopɔn, Ao Sion,
13 For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.
ɔma wʼapono akyi adaban yɛ den na ɔhyira wo nkurɔfoɔ a wɔte wo mu.
14 Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.
Ɔma wʼahyeɛ so dwo na ɔde ayuo amapa ma wo.
15 Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.
Ɔsoma nʼahyɛdeɛ kɔ asase so; nʼasɛm tu mmirika ntɛm so.
16 Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.
Ɔtrɛ sukyerɛmma mu sɛ odwan ho nwi, na ɔpete obosuo nsukyeneeɛ sɛ nsõ.
17 Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?
Ɔtoto asukɔtweaa gu fam sɛ mmosea. Hwan na ɔbɛtumi agyina nʼawɔ denden no ano?
18 Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.
Ɔsoma nʼasɛm no ma ɛnane no; ɔhwanyane ne mframa, na nsuo tene.
19 Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;
Wada nʼasɛm adi akyerɛ Yakob, ne mmara ne ɔhyɛ nsɛm akyerɛ Israel.
20 så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!
Ɔnyɛɛ yei mmaa aman foforɔ biara; wɔnnim ne mmara. Monkamfo Awurade!
