Salmenes 147
1 Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.
Louvae ao Senhor, porque é bom cantar louvores ao nosso Deus, porque é agradavel; decoroso é o louvor.
2 Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.
O Senhor edifica a Jerusalem, congrega os dispersos de Israel.
3 Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.
Sara os quebrantados de coração, e lhes ata as suas feridas.
4 Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.
Conta o numero das estrellas, chama-as a todas pelos seus nomes.
5 Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.
Grande é o nosso Senhor, e de grande poder; o seu entendimento é infinito.
6 Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.
O Senhor eleva os humildes, e abate os impios até á terra.
7 Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,
Cantae ao Senhor em acção de graça; cantae louvores ao nosso Deus sobre a harpa.
8 ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!
Elle é o que cobre o céu de nuvens, o que prepara a chuva para a terra, e o que faz produzir herva sobre os montes.
9 Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.
O que dá aos animaes o seu sustento, e aos filhos dos corvos, quando clamam.
10 Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.
Não se deleita na força do cavallo, nem se compraz nas pernas do varão.
11 Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.
O Senhor se agrada dos que o temem e dos que esperam na sua misericordia.
12 Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!
Louva, ó Jerusalem, ao Senhor; louva, ó Sião, ao teu Deus.
13 For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.
Porque fortaleceu os ferrolhos das tuas portas; abençôa aos teus filhos dentro de ti.
14 Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.
Elle é o que põe em paz os teus termos, e da flôr da farinha te farta.
15 Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.
O que envia o seu mandamento á terra, a sua palavra corre velozmente.
16 Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.
O que dá a neve como lã, esparge a geada como cinza.
17 Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?
O que lança o seu gelo em pedaços; quem pode resistir ao seu frio?
18 Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.
Manda a sua palavra, e os faz derreter; faz soprar o vento, e correm as aguas.
19 Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;
Mostra a sua palavra a Jacob, os seus estatutos e os seus juizos a Israel.
20 så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!
Não fez assim a nenhuma outra nação; e, emquanto aos seus juizos, não os conhecem. Louvae ao Senhor.
