Salmenes 147
1 Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.
alleluia Aggei et Zacchariae laudate Dominum quoniam bonum psalmus Deo nostro sit iucunda decoraque; laudatio
2 Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.
aedificans Hierusalem Dominus dispersiones Israhel congregabit
3 Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.
qui sanat contritos corde et alligat contritiones illorum
4 Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.
qui numerat multitudinem stellarum et omnibus eis nomina vocans
5 Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.
magnus Dominus noster et magna virtus eius et sapientiae eius non est numerus
6 Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.
suscipiens mansuetos Dominus humilians autem peccatores usque ad terram
7 Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,
praecinite Domino in confessione psallite Deo nostro in cithara
8 ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!
qui operit caelum nubibus et parat terrae pluviam qui producit in montibus faenum et herbam servituti hominum
9 Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.
et dat iumentis escam ipsorum et pullis corvorum invocantibus eum
10 Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.
non in fortitudine equi voluntatem habebit nec in tibiis viri beneplacitum erit ei
11 Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.
beneplacitum est Domino super timentes eum et in eis qui sperant super misericordia eius
12 Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!
alleluia lauda Hierusalem Dominum lauda Deum tuum Sion
13 For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.
quoniam confortavit seras portarum tuarum benedixit filiis tuis in te
14 Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.
qui posuit fines tuos pacem et adipe frumenti satiat te
15 Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.
qui emittit eloquium suum terrae velociter currit sermo eius
16 Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.
qui dat nivem sicut lanam nebulam sicut cinerem spargit
17 Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?
mittit cristallum suum sicut buccellas ante faciem frigoris eius quis sustinebit
18 Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.
emittet verbum suum et liquefaciet ea flabit spiritus eius et fluent aquae
19 Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;
qui adnuntiat verbum suum Iacob iustitias et iudicia sua Israhel
20 så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!
non fecit taliter omni nationi et iudicia sua non manifestavit eis
