Salmenes 147
1 Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.
Alleluia. Laudate Dominum quoniam bonus est psalmus: Deo nostro sit iucunda, decoraque laudatio.
2 Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.
Ædificans Ierusalem Dominus: dispersiones Israelis congregabit.
3 Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.
Qui sanat contritos corde: et alligat contritiones eorum.
4 Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.
Qui numerat multitudinem stellarum: et omnibus eis nomina vocat.
5 Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.
Magnus Dominus noster, et magna virtus eius: et sapientiæ eius non est numerus.
6 Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.
Suscipiens mansuetos Dominus: humilians autem peccatores usque ad terram.
7 Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,
Præcinite Domino in confessione: psallite Deo nostro in cithara.
8 ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!
Qui operit cælum nubibus: et parat terræ pluviam. Qui producit in montibus fœnum: et herbam servituti hominum.
9 Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.
Qui dat iumentis escam ipsorum: et pullis corvorum invocantibus eum.
10 Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.
Non in fortitudine equi voluntatem habebit: nec in tibiis viri beneplacitum erit ei.
11 Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.
Beneplacitum est Domino super timentes eum: et in eis, qui sperant super misericordia eius.
12 Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!
Alleluia. Lauda Ierusalem Dominum: lauda Deum tuum Sion.
13 For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.
Quoniam confortavit seras portarum tuarum: benedixit filiis tuis in te.
14 Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.
Qui posuit fines tuos pacem: et adipe frumenti satiat te.
15 Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.
Qui emittit eloquium suum terræ: velociter currit sermo eius.
16 Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.
Qui dat nivem sicut lanam: nebulam sicut cinerem spargit,
17 Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?
Mittit crystallum suum sicut buccellas: ante faciem frigoris eius quis sustinebit?
18 Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.
Emittet verbum suum, et liquefaciet ea: flabit spiritus eius, et fluent aquæ.
19 Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;
Qui annunciat verbum suum Iacob: iustitias, et iudicia sua Israel.
20 så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!
Non fecit taliter omni nationi: et iudicia sua non manifestavit eis. Alleluia.
