Salmenes 147
1 Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.
Lodate il Signore: è bello cantare al nostro Dio, dolce è lodarlo come a lui conviene. Alleluia.
2 Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.
Il Signore ricostruisce Gerusalemme, raduna i dispersi d'Israele.
3 Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.
Risana i cuori affranti e fascia le loro ferite;
4 Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.
egli conta il numero delle stelle e chiama ciascuna per nome.
5 Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.
Grande è il Signore, onnipotente, la sua sapienza non ha confini.
6 Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.
Il Signore sostiene gli umili ma abbassa fino a terra gli empi.
7 Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,
Cantate al Signore un canto di grazie, intonate sulla cetra inni al nostro Dio.
8 ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!
Egli copre il cielo di nubi, prepara la pioggia per la terra, fa germogliare l'erba sui monti.
9 Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.
Provvede il cibo al bestiame, ai piccoli del corvo che gridano a lui.
10 Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.
Non fa conto del vigore del cavallo, non apprezza l'agile corsa dell'uomo.
11 Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.
Il Signore si compiace di chi lo teme, di chi spera nella sua grazia.
12 Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!
Glorifica il Signore, Gerusalemme, loda il tuo Dio, Sion. Alleluia.
13 For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.
Perché ha rinforzato le sbarre delle tue porte, in mezzo a te ha benedetto i tuoi figli.
14 Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.
Egli ha messo pace nei tuoi confini e ti sazia con fior di frumento.
15 Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.
Manda sulla terra la sua parola, il suo messaggio corre veloce.
16 Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.
Fa scendere la neve come lana, come polvere sparge la brina.
17 Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?
Getta come briciole la grandine, di fronte al suo gelo chi resiste?
18 Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.
Manda una sua parola ed ecco si scioglie, fa soffiare il vento e scorrono le acque.
19 Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;
Annunzia a Giacobbe la sua parola, le sue leggi e i suoi decreti a Israele.
20 så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!
Così non ha fatto con nessun altro popolo, non ha manifestato ad altri i suoi precetti. Alleluia.
