< Salmenes 147 >
1 Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.
Louez l'Etemel! car il est beau de chanter notre Dieu; c'est une douceur, la louange est séante.
2 Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.
L'Éternel relève Jérusalem; Il rassemble les bannis d'Israël.
3 Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.
Il guérit ceux dont le cœur est blessé, et Il adoucit leurs douleurs.
4 Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.
Il fixe le nombre des étoiles, et à toutes Il donne leur nom.
5 Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.
Notre Seigneur est grand, sa puissance est immense, et son intelligence sans mesure.
6 Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.
L'Éternel restaure les affligés, et Il humilie les impies jusques à terre.
7 Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,
Chantez l'Éternel en lui rendant grâces, célébrez notre Dieu avec la harpe!
8 ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!
Il couvre le ciel de nuages, prépare la pluie pour la terre, fait croître l'herbe sur les montagnes;
9 Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.
Il donne aux animaux leur pâture, aux petits du corbeau qui appellent.
10 Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.
Ce n'est pas la force du coursier qui lui plaît, ni les jambes du piéton qui lui sont agréables;
11 Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.
l'Éternel se complaît dans ceux qui le craignent, dans ceux qui espèrent en sa grâce.
12 Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!
Jérusalem, loue l'Éternel! Célèbre ton Dieu, ô Sion!
13 For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.
Car Il affermit les verroux de tes Portes, et bénit tes fils dans ton enceinte.
14 Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.
Il met la paix à tes frontières, Il te rassasie de la moelle du froment.
15 Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.
Il envoie ses ordres à la terre, sa parole court avec célérité.
16 Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.
Il fait tomber la pluie, comme de la laine, et Il répand le givre, comme de la cendre.
17 Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?
Il précipite sa glace en parcelles menues; qui pourra tenir devant ses frimas?
18 Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.
Il émet sa parole, et Il les fait fondre, Il fait souffler le vent, et les eaux sont fluides.
19 Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;
Il a révélé sa parole à Jacob, ses statuts et ses lois à Israël.
20 så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!
Il ne l'a pas fait pour tous les peuples, qui de ses lois n'ont point connaissance. Louez l'Éternel!