Salmenes 147
1 Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.
Praise ye Jah! For [it is] good to praise our God, For pleasant — comely [is] praise.
2 Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.
Building Jerusalem [is] Jehovah, The driven away of Israel He gathereth.
3 Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.
Who is giving healing to the broken of heart, And is binding up their griefs.
4 Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.
Appointing the number of the stars, To all them He giveth names.
5 Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.
Great [is] our Lord, and abundant in power, Of His understanding there is no narration.
6 Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.
Jehovah is causing the meek to stand, Making low the wicked unto the earth.
7 Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,
Answer ye to Jehovah with thanksgiving, Sing ye to our God with a harp.
8 ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!
Who is covering the heavens with clouds, Who is preparing for the earth rain, Who is causing grass to spring up [on] mountains,
9 Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.
Giving to the beast its food, To the young of the ravens that call.
10 Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.
Not in the might of the horse doth He delight, Not in the legs of a man is He pleased.
11 Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.
Jehovah is pleased with those fearing Him, With those waiting for His kindness.
12 Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!
Glorify, O Jerusalem, Jehovah, Praise thy God, O Zion.
13 For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.
For He did strengthen the bars of thy gates, He hath blessed thy sons in thy midst.
14 Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.
Who is making thy border peace, [With] the fat of wheat He satisfieth Thee.
15 Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.
Who is sending forth His saying [on] earth, Very speedily doth His word run.
16 Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.
Who is giving snow like wool, Hoar-frost as ashes He scattereth.
17 Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?
Casting forth His ice like morsels, Before His cold who doth stand?
18 Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.
He sendeth forth His word and melteth them, He causeth His wind to blow — the waters flow.
19 Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;
Declaring His words to Jacob, His statutes and His judgments to Israel.
20 så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!
He hath not done so to any nation, As to judgments, they have not known them. Praise ye Jah!
