< Salmenes 147 >
1 Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.
Praise ye the LORD: for [it is] good to sing praises to our God; for [it is] pleasant; [and] praise is comely.
2 Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.
The LORD buildeth up Jerusalem: he gathereth together the outcasts of Israel.
3 Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.
He healeth the broken in heart, and bindeth up their wounds.
4 Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.
He telleth the number of the stars; he calleth them all by [their] names.
5 Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.
Great [is] our LORD, and of great power: his understanding [is] infinite.
6 Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.
The LORD lifteth up the meek: he casteth the wicked down to the ground.
7 Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,
Sing to the LORD with thanksgiving; sing praise upon the harp to our God:
8 ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!
Who covereth the heaven with clouds, who prepareth rain for the earth, who maketh grass to grow upon the mountains.
9 Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.
He giveth to the beast his food, [and] to the young ravens which cry.
10 Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.
He delighteth not in the strength of the horse: he taketh not pleasure in the legs of a man.
11 Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.
The LORD taketh pleasure in them that fear him, in those that hope in his mercy.
12 Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!
Praise the LORD, O Jerusalem; praise thy God, O Zion.
13 For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.
For he hath strengthened the bars of thy gates; he hath blessed thy children within thee.
14 Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.
He maketh peace [in] thy borders, [and] filleth thee with the finest of the wheat.
15 Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.
He sendeth forth his commandment [upon] earth: his word runneth very swiftly.
16 Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.
He giveth snow like wool: he scattereth the hoar-frost like ashes.
17 Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?
He casteth forth his ice like morsels: who can stand before his cold?
18 Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.
He sendeth out his word, and melteth them: he causeth his wind to blow, [and] the waters flow.
19 Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;
He showeth his word to Jacob, his statutes and his judgments to Israel.
20 så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!
He hath not dealt so with any nation: and [as for his] judgments, they have not known them. Praise ye the LORD.