Salmenes 147
1 Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.
Praise ye Yah, For it is good, to make melody to our GOD, —For it is delightful, seemly is praise!
2 Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.
Yahweh, is building Jerusalem, The outcasts of Israel, will he gather together.
3 Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.
He is healing the broken in heart, —and binding up their hurts.
4 Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.
Counting the number of the stars, To all of them—names, he giveth.
5 Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.
Great is our Lord, and of abounding strength, And, his knowledge, cannot be expressed.
6 Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.
Yahweh, relieveth the humbled! casting the lawless down to the earth.
7 Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,
Respond to Yahweh with thanksgiving, Make melody to our God with the lyre.
8 ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!
Who covereth the heavens with clouds, preparing rain for the earth, who causeth the mountains to sprout grass:
9 Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.
Giving, to the beast, its food, to the young ravens, when they cry.
10 Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.
Not in the strength of the horse, doth he delight, Not in the legs of a man, hath he pleasure:
11 Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.
Yahweh, hath pleasure, in them who revere him, in them who wait for his lovingkindness.
12 Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!
Laud thou, O Jerusalem, Yahweh, Praise thy God, O Zion:
13 For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.
For he hath strengthened the bars of thy gates, He hath blessed thy children in thy midst:
14 Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.
Who maketh thy boundaries to be peace, With the marrow of wheat, doth he satisfy thee:
15 Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.
Who sendeth his utterance to the earth, How swiftly, runneth his word!
16 Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.
Who giveth snow like wool, Hoar-frost—like ashes, he scattereth:
17 Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?
Casting forth his ice like crumbs, Before his cold, who can stand?
18 Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.
He sendeth forth his word and melteth them, He causeth his wind to blow, the waters, stream along:
19 Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;
Declaring his word unto Jacob, His statutes and his regulations, unto Israel.
20 så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!
He hath not dealt so with any nation, and, his regulations, he maketh not known to them. Praise ye Yah!
