< Salmenes 146 >
1 Halleluja! Min sjel, lov Herren!
Dejen que el Señor sea alabado. Alaba al Señor, alma mía.
2 Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.
Mientras respiro, alabaré al Señor; haré melodía a mi Dios mientras tenga mi ser.
3 Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!
No pongas tu fe en los gobernantes, o en el hijo del hombre, en quien no hay salvación.
4 Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.
El aliento del hombre se apaga, vuelve a ser polvo; en ese día todos sus propósitos llegan a su fin.
5 Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,
Bienaventurado el hombre que tiene al Dios de Jacob por su ayuda, cuya esperanza está en el Señor su Dios:
6 som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,
Que hizo los cielos y la tierra, el mar y todas las cosas en ellos; quien guarda verdad para siempre.
7 som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,
Él da sus derechos a los que son oprimidos y da comida a aquellos que la necesitan; el Señor libera a los prisioneros;
8 Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,
El Señor abre los ojos de los ciegos; el Señor levanta a los caídos; el Señor es un amante de los rectos;
9 Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.
El Señor cuida a los que están en tierra extraña; él ayuda a la viuda y al niño que no tiene padre; pero él envía destrucción en el camino de los pecadores.
10 Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!
El Señor será Rey para siempre; tu Dios, oh Sion, será Rey por todas las generaciones. Alabado sea el Señor.