< Salmenes 146 >

1 Halleluja! Min sjel, lov Herren!
Hvalite Gospoda. Hvali Gospoda, oh moja duša.
2 Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.
Medtem ko živim, bom hvalil Gospoda; medtem ko imam kakršen koli obstoj, bom prepeval hvalnice svojemu Bogu.
3 Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!
Svojega trdnega upanja ne polagaj v prince niti v človeškega sina, v katerem ni pomoči.
4 Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.
Njegov dih gre dalje, vrača se k svoji zemlji; na ta isti dan propadejo njegove misli.
5 Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,
Srečen je tisti, ki ima za svojo pomoč Jakobovega Boga, katerega upanje je v Gospodu, njegovemu Bogu,
6 som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,
ki je naredil nebo in zemljo, morje in vse, kar je tam notri, ki na veke ohranja resnico,
7 som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,
ki izvršuje sodbo za zatiranega, ki daje hrano lačnemu. Gospod osvobaja jetnike,
8 Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,
Gospod slepim odpira oči, Gospod dviguje tiste, ki so sklonjeni, Gospod ljubi pravične,
9 Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.
Gospod varuje tujce in podpira osirotelega in vdovo, toda pot zlobnih postavlja na glavo.
10 Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!
Gospod bo kraljeval na veke, celó tvoj Bog, oh Sion, vsem rodovom. Hvalite Gospoda.

< Salmenes 146 >