Salmenes 146

1 Halleluja! Min sjel, lov Herren!

Alleluia, Aggaei, et Zachariae.

2 Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.

Lauda anima mea Dominum, laudabo Dominum in vita mea: psallam Deo meo quamdiu fuero. Nolite confidere in principibus:

3 Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!

in filiis hominum, in quibus non est salus.

4 Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.

Exibit spiritus eius, et revertetur in terram suam: in illa die peribunt omnes cogitationes eorum.

5 Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,

Beatus, cuius Deus Iacob adiutor eius, spes eius in Domino Deo ipsius:

6 som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,

qui fecit caelum et terram, mare, et omnia, quae in eis sunt.

7 som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,

Qui custodit veritatem in saeculum, facit iudicium iniuriam patientibus: dat escam esurientibus. Dominus solvit compeditos:

8 Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,

Dominus illuminat caecos. Dominus erigit elisos, Dominus diligit iustos.

9 Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.

Dominus custodit advenas, pupillum et viduam suscipiet: et vias peccatorum disperdet.

10 Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!

Regnabit Dominus in saecula Deus tuus Sion, in generatione et generationem.