< Salmenes 146 >
1 Halleluja! Min sjel, lov Herren!
Hallelúja! Dícsérd, én lelkem, az Örökkévalót!
2 Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.
Hadd dicsérem az Örökkévalót életemben, hadd zengek Istenemnek, a míg vagyok.
3 Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!
Ne bízzatok nemesekben, ember fiában, kinek nincsen segedelme:
4 Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.
elszáll szelleme, visszatér földjéhez, azon a napon elvesznek szándékai.
5 Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,
Boldog, kinek Jákób Istene a segítsége, kinek reménye van az Örökkévalóban, az ő Istenében,
6 som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,
ki készítette az eget és földet, a tengert és mindazt, mi bennük van; a ki hűséget tart örökké,
7 som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,
jogot szerez a zsaroltaknak, kenyeret ad az éhezőknek. Az Örökkévaló fölszabaditja a foglyokat;
8 Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,
az Örökkévaló látókká teszi a vakokat; az Örökkévaló fölegyenesíti a görnyedteket; az Örökkévaló szereti az igazakat;
9 Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.
az Örökkévaló megőrzi a jövevényeket, az árvát és özvegyet föntartja – de a gonoszok útját elgörbíti.
10 Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!
Az Örökkévaló király lesz örökké, Istened, oh Czión, nemzedékre meg nemzedékre! Hallelúja!