Salmenes 146

1 Halleluja! Min sjel, lov Herren!

Praise ye Jah! Praise, O my soul, Jehovah.

2 Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.

I praise Jehovah during my life, I sing praise to my God while I exist.

3 Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!

Trust not in princes — in a son of man, For he hath no deliverance.

4 Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.

His spirit goeth forth, he returneth to his earth, In that day have his thoughts perished.

5 Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,

O the happiness of him Who hath the God of Jacob for his help, His hope [is] on Jehovah his God,

6 som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,

Making the heavens and earth, The sea and all that [is] in them, Who is keeping truth to the age,

7 som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,

Doing judgment for the oppressed, Giving bread to the hungry.

8 Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,

Jehovah is loosing the prisoners, Jehovah is opening (the eyes of) the blind, Jehovah is raising the bowed down, Jehovah is loving the righteous,

9 Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.

Jehovah is preserving the strangers, The fatherless and widow He causeth to stand, And the way of the wicked He turneth upside down.

10 Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!

Jehovah doth reign to the age, Thy God, O Zion, to generation and generation, Praise ye Jah!