Salmenes 146

1 Halleluja! Min sjel, lov Herren!

Praise ye the LORD. Praise the LORD, O my soul.

2 Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.

While I live will I praise the LORD: I will sing praises to my God while I have any being.

3 Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!

Put not your trust in princes, [nor] in the son of man, in whom [there is] no help.

4 Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.

His breath goeth forth, he returneth to his earth; in that very day his thoughts perish.

5 Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,

Happy [is he] that [hath] the God of Jacob for his help, whose hope [is] in the LORD his God:

6 som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,

Who made heaven, and earth, the sea, and all that [is] in them: who keepeth truth for ever:

7 som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,

Who executeth judgment for the oppressed: who giveth food to the hungry. The LORD looseth the prisoners:

8 Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,

The LORD openeth [the eyes of] the blind: the LORD raiseth them that are bowed down: the LORD loveth the righteous:

9 Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.

The LORD preserveth the strangers; he relieveth the fatherless and widow: but the way of the wicked he turneth upside down.

10 Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!

The LORD will reign for ever, [even] thy God, O Zion, to all generations. Praise ye the LORD.