< Salmenes 146 >

1 Halleluja! Min sjel, lov Herren!
Praise ye the Lord. Praise thou the Lord, O my soule.
2 Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.
I will prayse the Lord during my life: as long as I haue any being, I wil sing vnto my God.
3 Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!
Put not your trust in princes, nor in the sonne of man, for there is none helpe in him.
4 Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.
His breath departeth, and he returneth to his earth: then his thoughtes perish.
5 Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,
Blessed is he, that hath the God of Iaakob for his helpe, whose hope is in the Lord his God.
6 som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,
Which made heauen and earth, the sea, and all that therein is: which keepeth his fidelitie for euer:
7 som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,
Which executeth iustice for the oppressed: which giueth bread to the hungry: the Lord loseth the prisoners.
8 Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,
The Lord giueth sight to the blinde: the Lord rayseth vp the crooked: the Lord loueth the righteous.
9 Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.
The Lord keepeth the strangers: he relieueth the fatherlesse and widowe: but he ouerthroweth the way of the wicked.
10 Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!
The Lord shall reigne for euer: O Zion, thy God endureth from generation to generation. Prayse ye the Lord.

< Salmenes 146 >