Salmenes 146

1 Halleluja! Min sjel, lov Herren!

Aleluja! Hvali, dušo moja, Jahvu!

2 Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.

Hvalit ću Jahvu sveg života svojeg. Dok me bude, Bogu svom ću pjevati.

3 Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!

Ne uzdajte se u knezove, u čovjeka od kog nema spasenja!

4 Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.

Iziđe li duh iz njega, u zemlju svoju on se vraća i propadaju sve misli njegove.

5 Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,

Blago onom kome je pomoćnik Bog Jakovljev, kome je ufanje u Jahvi, Bogu njegovu,

6 som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,

koji stvori nebo i zemlju, more i sve što je u njima; koji ostaje vjeran dovijeka,

7 som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,

potlačenima vraća pravicu, a gladnima kruh daje. Jahve oslobađa sužnje,

8 Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,

Jahve slijepcima oči otvara. Jahve uspravlja prignute, Jahve ljubi pravedne.

9 Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.

Jahve štiti tuđince, sirote i udovice podupire, a grešnicima mrsi putove.

10 Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!

Jahve će kraljevati dovijeka, tvoj Bog, Sione, od koljena do koljena. Aleluja!