< Salmenes 144 >

1 Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,
Por David. Bendito sea Yahvé, mi roca, que entrena mis manos para la guerra, y mis dedos a la batalla —
2 min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.
mi amorosa bondad, mi fortaleza, mi alta torre, mi libertador, mi escudo, y aquel en quien me refugio, que somete a mi pueblo bajo mi mando.
3 Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!
Yahvé, ¿qué es el hombre, para que te preocupes por él? ¿O el hijo del hombre, que piensas de él?
4 Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.
El hombre es como un soplo. Sus días son como una sombra que pasa.
5 Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!
Parte tus cielos, Yahvé, y baja. Toca las montañas y echarán humo.
6 La lynet lyne og spred dem, send dine piler og skrem dem!
Lanza un rayo y dispérsalos. Envíen sus flechas, y huyan.
7 Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,
Extiende tu mano desde arriba, rescátame y sácame de las grandes aguas, fuera de las manos de los extranjeros,
8 de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.
cuya boca habla con engaño, cuya mano derecha es una mano derecha de falsedad.
9 Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,
Cantaré una nueva canción para ti, Dios. Con una lira de diez cuerdas, te cantaré alabanzas.
10 du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.
Tú eres el que da la salvación a los reyes, que rescata a David, su siervo, de la espada mortal.
11 Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,
Rescátame y líbrame de las manos de los extranjeros, cuyas bocas hablan con engaño, cuya mano derecha es una mano derecha de falsedad.
12 forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,
Entonces nuestros hijos serán como plantas bien cultivadas, nuestras hijas como pilares tallados para adornar un palacio.
13 forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,
Nuestros graneros están llenos, repletos de toda clase de provisiones. Nuestras ovejas producen miles y diez mil en nuestros campos.
14 at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.
Nuestros bueyes tirarán de cargas pesadas. No hay que entrar ni salir, y ningún clamor en nuestras calles.
15 Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.
Felices son las personas que se encuentran en esta situación. Feliz es el pueblo cuyo Dios es Yahvé.

< Salmenes 144 >