Salmenes 144
1 Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,
Psalmus David Adversus Goliath. Benedictus Dominus Deus meus, qui docet manus meas ad praelium, et digitos meos ad bellum.
2 min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.
Misericordia mea, et refugium meum: susceptor meus, et liberator meus: Protector meus, et in ipso speravi: qui subdit populum meum sub me.
3 Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!
Domine quid est homo, quia innotuisti ei? aut filius hominis, quia reputas eum?
4 Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.
Homo vanitati similis factus est: dies eius sicut umbra praetereunt.
5 Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!
Domine inclina caelos tuos, et descende: tange montes, et fumigabunt.
6 La lynet lyne og spred dem, send dine piler og skrem dem!
Fulgura coruscationem, et dissipabis eos: emitte sagittas tuas, et conturbabis eos:
7 Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,
Emitte manum tuam de alto, eripe me, et libera me de aquis multis: de manu filiorum alienorum.
8 de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.
Quorum os locutum est vanitatem: et dextera eorum, dextera iniquitatis.
9 Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,
Deus canticum novum cantabo tibi: in psalterio, decachordo psallam tibi.
10 du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.
Qui das salutem regibus: qui redemisti David servum tuum de gladio maligno:
11 Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,
eripe me. Et erue me de manu filiorum alienorum, quorum os locutum est vanitatem: et dextera eorum, dextera iniquitatis:
12 forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,
Quorum filii, sicut novellae plantationes in iuventute sua. Filiae eorum compositae: circumornatae ut similitudo templi.
13 forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,
Promptuaria eorum plena, eructantia ex hoc in illud. Oves eorum foetosae, abundantes in egressibus suis:
14 at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.
boves eorum crassae. Non est ruina maceriae, neque transitus: neque clamor in plateis eorum.
15 Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.
Beatum dixerunt populum, cui haec sunt: beatus populus, cuius Dominus Deus eius.
