Salmenes 144
1 Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,
By David. Blessed [is] Jehovah my rock, who is teaching My hands for war, my fingers for battle.
2 min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.
My kind one, and my bulwark, My tower, and my deliverer, My shield, and in whom I have trusted, Who is subduing my people under me!
3 Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!
Jehovah, what [is] man that Thou knowest him? Son of man, that Thou esteemest him?
4 Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.
Man to vanity hath been like, His days [are] as a shadow passing by.
5 Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!
Jehovah, incline Thy heavens and come down, Strike against mountains, and they smoke.
6 La lynet lyne og spred dem, send dine piler og skrem dem!
Send forth lightning, and scatter them, Send forth Thine arrows, and trouble them,
7 Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,
Send forth Thy hand from on high, Free me, and deliver me from many waters, From the hand of sons of a stranger,
8 de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.
Because their mouth hath spoken vanity, And their right hand [is] a right hand of falsehood.
9 Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,
O God, a new song I sing to Thee, On a psaltery of ten strings I sing praise to Thee.
10 du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.
Who is giving deliverance to kings, Who is freeing David His servant from the sword of evil.
11 Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,
Free me, and deliver me From the hand of sons of a stranger, Because their mouth hath spoken vanity, And their right hand [is] a right hand of falsehood,
12 forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,
Because our sons [are] as plants, Becoming great in their youth, Our daughters as hewn stones, Polished — the likeness of a palace,
13 forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,
Our garners [are] full, bringing out from kind to kind, Our flocks are bringing forth thousands, Ten thousands in our out-places,
14 at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.
Our oxen are carrying, there is no breach, And there is no outgoing, And there is no crying in our broad places.
15 Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.
O the happiness of the people that is thus, O the happiness of the people whose God [is] Jehovah!
