Salmenes 144
1 Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,
Blessed be the LORD, my rock, Who teacheth my hands to war, And my fingers to fight!
2 min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.
He who is my loving-kindness and my fortress; My high tower and my deliverer, My shield, and he in whom I trust; Who subdueth peoples under me.
3 Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!
LORD, what is man, that thou art mindful of him, Or the son of man, that thou makest account of him?
4 Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.
Man is like a vapor; His day is like a shadow that passeth away.
5 Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!
Bow thy heavens, O LORD! and come down; Touch the mountains, so that they shall smoke!
6 La lynet lyne og spred dem, send dine piler og skrem dem!
Cast forth lightnings, and scatter them; Shoot forth thine arrows, and destroy them!
7 Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,
Send forth thine hand from above; Rescue and save me from deep waters; From the hands of aliens,
8 de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.
Whose mouth uttereth deceit, And whose right hand is a right hand of falsehood!
9 Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,
I will sing to thee a new song, O God! Upon a ten-stringed psaltery will I sing praise to thee;
10 du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.
To thee, who givest salvation to kings, Who deliverest David, thy servant, from the destructive sword!
11 Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,
Rescue and deliver me from the hands of aliens, Whose mouth uttereth deceit, And whose right hand is a right hand of falsehood!
12 forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,
That our sons may be as plants, Grown up in their youth; Our daughters as corner-pillars, Hewn like those of a palace!
13 forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,
That our garners may be full, Affording all kinds of store; That our sheep may bring forth thousands And ten thousands in our streets.
14 at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.
That our cattle may be fruitful; That there be no breaking in, or going out; And no outcry in our streets.
15 Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.
Happy the people that is in such a state! Yea, happy the people whose God is Jehovah!
