Salmenes 144
1 Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,
“By David.” Blessed be the Lord my Rock, who exerciseth my hands for the battle, my fingers for the war:
2 min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.
My kindness, and my strong-hold; my high tower, and my deliverer; my shield, and he in whom I trust; who subdueth my people under me.
3 Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!
Lord, what is man, that thou takest cognizance of him: the son of a mortal, that thou regardest him!
4 Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.
Man is like the breath: his days are like a passing shadow.
5 Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!
O Lord, bend thy heavens, and come down: touch the mountains, that they may smoke.
6 La lynet lyne og spred dem, send dine piler og skrem dem!
Cast forth lightning, and scatter them: send out thy arrows, and confound them.
7 Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,
Stretch out thy hands from above; rid me, and deliver me out of great waters, from the hand of the children of the stranger.
8 de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.
Whose mouth speaketh vanity, and whose right hand is the right hand of falsehood.
9 Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,
O God, a new song will I sing unto thee: upon the ten-stringed psaltery will I sing praises unto thee.
10 du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.
[Thou art he] that giveth victory unto kings: who riddeth David his servant from the evil-bringing sword.
11 Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,
Rid me, and deliver me from the hand of the children of the stranger, whose mouth speaketh vanity, and whose right hand is the right hand of falsehood.
12 forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,
So that our sons may be like plants, grown up in their youth: our daughters, like corner-pillars, sculptured in the model of a palace.
13 forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,
May our garners be full, furnishing all manner of store: our sheep bringing forth thousands and ten thousands in our open pastures.
14 at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.
May our oxen be strong to labor: may there be no breach, nor migration, nor loud complaint in our streets.
15 Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.
Happy the people, that fare thus: happy the people, whose God is the Lord.
