< Salmenes 144 >
1 Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,
A Psalm of David. Blessed be the LORD my Rock, who traineth my hands for war, and my fingers for battle;
2 min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.
My lovingkindness, and my fortress, my high tower, and my deliverer; my shield, and He in whom I take refuge; who subdueth my people under me.
3 Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!
LORD, what is man, that Thou takest knowledge of him? or the son of man, that Thou makest account of him?
4 Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.
Man is like unto a breath; his days are as a shadow that passeth away.
5 Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!
O LORD, bow Thy heavens, and come down; touch the mountains, that they may smoke.
6 La lynet lyne og spred dem, send dine piler og skrem dem!
Cast forth lightning, and scatter them; send out Thine arrows, and discomfit them.
7 Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,
Stretch forth Thy hands from on high; rescue me, and deliver me out of many waters, out of the hand of strangers;
8 de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.
Whose mouth speaketh falsehood, and their right hand is a right hand of lying.
9 Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,
O God, I will sing a new song unto Thee, upon a psaltery of ten strings will I sing praises unto Thee;
10 du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.
Who givest salvation unto kings, who rescuest David Thy servant from the hurtful sword.
11 Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,
Rescue me, and deliver me out of the hand of strangers, whose mouth speaketh falsehood, and their right hand is a right hand of lying.
12 forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,
We whose sons are as plants grown up in their youth; whose daughters are as corner-pillars carved after the fashion of a palace;
13 forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,
Whose garners are full, affording all manner of store; whose sheep increase by thousands and ten thousands in our fields;
14 at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.
Whose oxen are well laden; with no breach, and no going forth, and no outcry in our broad places;
15 Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.
Happy is the people that is in such a case. Yea, happy is the people whose God is the LORD.