Salmenes 144
1 Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,
A Psalme of David. Blessed be the Lord my strength, which teacheth mine hands to fight, and my fingers to battell.
2 min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.
He is my goodnes and my fortresse, my towre and my deliuerer, my shield, and in him I trust, which subdueth my people vnder me.
3 Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!
Lord, what is man that thou regardest him! or the sonne of man that thou thinkest vpon him!
4 Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.
Man is like to vanitie: his dayes are like a shadow, that vanisheth.
5 Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!
Bow thine heauens, O Lord, and come downe: touch the mountaines and they shall smoke.
6 La lynet lyne og spred dem, send dine piler og skrem dem!
Cast forth the lightning and scatter them: shoote out thine arrowes, and consume them.
7 Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,
Send thine hand from aboue: deliuer me, and take me out of the great waters, and from the hand of strangers,
8 de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.
Whose mouth talketh vanitie, and their right hand is a right hand of falsehood.
9 Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,
I wil sing a new song vnto thee, O God, and sing vnto thee vpon a viole, and an instrument of ten strings.
10 du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.
It is he that giueth deliuerance vnto Kings, and rescueth Dauid his seruant from the hurtfull sworde.
11 Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,
Rescue me, and deliuer me from the hand of strangers, whose mouth talketh vanitie, and their right hand is a right hand of falshood:
12 forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,
That our sonnes may be as the plantes growing vp in their youth, and our daughters as the corner stones, grauen after the similitude of a palace:
13 forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,
That our corners may be full, and abounding with diuers sorts, and that our sheepe may bring forth thousands and ten thousand in our streetes:
14 at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.
That our oxen may be strong to labour: that there be none inuasion, nor going out, nor no crying in our streetes.
15 Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.
Blessed are the people, that be so, yea, blessed are the people, whose God is the Lord.
