Salmenes 144
1 Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,
[A Psalm] of David. Blessed be Jehovah my rock, who teacheth my hands to war, my fingers to fight;
2 min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.
My mercy and my fortress, my high tower and my deliverer, my shield and he in whom I trust, who subdueth my people under me!
3 Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!
Jehovah, what is man, that thou takest knowledge of him, the son of man, that thou takest thought of him?
4 Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.
Man is like to vanity; his days are as a shadow that passeth away.
5 Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!
Jehovah, bow thy heavens, and come down; touch the mountains, that they smoke;
6 La lynet lyne og spred dem, send dine piler og skrem dem!
Cast forth lightnings, and scatter them; send forth thine arrows, and discomfit them:
7 Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,
Stretch out thy hands from above; rescue me, and deliver me out of great waters, from the hand of aliens,
8 de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.
Whose mouth speaketh vanity, and their right hand is a right hand of falsehood.
9 Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,
O God, I will sing a new song unto thee; with the ten-stringed lute will I sing psalms unto thee:
10 du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.
Who givest salvation unto kings; who rescuest David thy servant from the hurtful sword.
11 Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,
Rescue me, and deliver me from the hand of aliens, whose mouth speaketh vanity, and their right hand is a right hand of falsehood.
12 forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,
That our sons may be as plants grown up in their youth; our daughters as corner-columns, sculptured after the fashion of a palace:
13 forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,
Our granaries full, affording all manner of store; our sheep bringing forth thousands, ten thousands in our pastures;
14 at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.
Our kine laden [with young]; no breaking in and no going forth, and no outcry in our streets.
15 Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.
Blessed the people that is in such a case! Blessed the people whose God is Jehovah!
