Salmenes 144
1 Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,
[A Psalm] of David concerning Goliad. Blessed [be] the Lord my God, who instructs my hands for battle, [and] my fingers for war.
2 min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.
My mercy, and my refuge; my helper, and my deliverer; my protector, in whom I have trusted; who subdues my people under me.
3 Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!
Lord, what is man, that thou art made known to him? or the son of man, that thou takest account of him?
4 Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.
Man is like to vanity: his days pass as a shadow.
5 Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!
O Lord, bow thy heavens, and come down: touch the mountains, and they shall smoke.
6 La lynet lyne og spred dem, send dine piler og skrem dem!
Send lightning, and thou shalt scatter them: send forth thine arrows, and thou shalt discomfit them.
7 Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,
Send forth thine hand from on high; rescue me, and deliver me out of great waters, out of the hand of strange children;
8 de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.
whose mouth has spoken vanity, and their right hand is a right hand of iniquity.
9 Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,
O God, I will sing a new song to thee: I will play to thee on a psaltery of ten strings.
10 du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.
[Even] to him who gives salvation to kings: who redeems his servant David from the hurtful sword.
11 Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,
Deliver me, and rescue me from the hand of strange children, whose mouth has spoken vanity, and their right hand is a right hand of iniquity;
12 forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,
whose children are as plants, strengthened in their youth: their daughters are beautiful, sumptuously adorned after the similitude of a temple.
13 forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,
Their garners are full, and bursting with one kind of store after another; their sheep are prolific, multiplying in their streets.
14 at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.
Their oxen are fat: there is no falling down of a hedge, nor going out, nor cry in their folds.
15 Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.
Men bless the people to whom this lot belongs, [but] blessed is the people whose God is the Lord.
